da jeg møtte blikket ditt
forsto jeg
et øyeblikk
universets uendelighet

da du smilte mot meg
forsto jeg
alt 
om global oppvarming

å stå helt stille
	tett inntil deg
	ved frysedisken
		kjenne varmen
		strømme fra deg
		gjennom flere lag med klær
eller 
	sitte taus
	tett inntil deg
	se på en solnedgang
		kjenne varmen
		strømme mot meg
		en kveld på en kjølig strand
	
ingen ord
	ingen berøring 
likevel 
	så farlig nær

snur meg mot deg
	snur meg fra deg
	øyeblikket, blir for sterkt
så går vi videre
	alltid videre
	på vei mot noe
	ingen av oss
		vet hva er...

Har du tenkt på en farge, spurte hun 
	foran veggen med farget papir.
	
Har det, sa jeg, men egentlig...
Egentlig vil jeg at du skal blande 
	en farge, en variant,
	en jeg ikke kan finne i Jotuns fargekart.

For egentlig, sa jeg og trakk pusten, 
	egentlig ønsker jeg meg den fargen 
	min kjærestes hud har, etterpå.
	Når lyset i rommet er slukket og bare månen er på, 
	eller kanskje det bare er natten 
	og gjenskinn fra stjernene... 
	eller kanskje det heller er rester 
		fra dagen sol, 
		eller spor fra en solnedgang
	eller stripen fra gatelyset 
	gjennom en tynn gardin.
	Fargen som utstråler tilfredshet, 
	varme og avslappet ro. 
Som gir meg glede og trygghet, 
	og lar meg sove 
	bekymringsløst,
	til natten igjen blir dag...
	
Tror ikke jeg klarer å blande 
	den fargen du tenker på... 
sa hun mens hun smilte,
	kunne også ha tenkt meg den fargen, 
	for å varme et rom i mitt liv.
Men tilbake til fargekartet: 
	Skal vi gå for Magnolia?

eg lever
	når eg
		ligg 
			med atletne auge
			på armen din
		kjenner 
			varmen
			hjartet
				lever eg

	i disse små mikrosekund
			i eit liv
			lever eg
			
	for disse små mikrosekund
			av mitt liv
		lever eg
	av disse små mikrosekund?

når klokken ringer,
og dagen starter,
på vei til badet,
og etterpå,
ved frokostbordet,
på vei til bilen,
på vei til jobb... 

og hvert ledige minutt mellom...
savner deg, savner jeg deg...

når jobben er over,
og på veien hjem,
ved middagsbordet,
og etterpå...
på vei til badet,
når klokken er stilt,
når dagen er over...

og hvert ledige minutt mellom...
savner deg, savner jeg deg...

et pledd er fint
 varmt og koselig
   når høstkulden kryper inn
	i hvert rom 

men

det kan ikke ta bort
  kulden og tomheten
     som kryper frem
 	når du ikke er her

Mitt venstre øre fanger inn lyder langt borte fra,
bølger, der hav møter land.
Sakte, jevne, uavbrutt
fortsetter det evige oppdraget: 
- å male fjell til sand...

Under mitt høyre øre banker hjertet ditt,
litt raskt, selv når du sover.
I utakt med lyden fra bølgene
men i takt med sitt oppdrag:
- å gi liv til hele deg...

Men hvis det nå er sant, det noen sier
at et hjerte bare har x antall slag 
før livet er slutt
skulle jeg ønske at hjertet ditt
kunne slå litt mer i takt med havet
hvis jeg på den måten kunne få ha deg...
- litt lenger...

å komme mot deg, ditt smil og dine armer,
	er som å komme frem
	selv om begge er på ukjent grunn
	er jeg på en måte kommet hjem...

der jeg kan henge jakken bort 
	og være sår og naken, 
		selv med alle klærne på
	kan være liten, redd og ensom
		og likevel være mann
	kan prate høyt, men likevel lytte
		lytte med øyner, hud og hår
	kan kjærtegne deg med blikket

	og savne det, 
	savne det, alt før du går...
 

han tek visst aldri slutt
denne vegen eg går på
denne kjenslestien min
han går i ring

går frå "elskar" til "bryr meg" til  "bryr meg ikkje",
frå "bryr meg ikkje" til "elskar" til "hatar",
frå "hatar" til "bryr meg ikkje" til "elskar",
frå "elskar" til "hatar" til  "bryr meg ikkje..."

men det bryr meg 
at eg framleis bryr meg
når eg ikkje skulle brydd meg 
om å hate den eg elska 
der stien starta

eg vil ha dagar fylt av varme
kveldar fylt av lys
og netter utan anger
med den eg elskar på min arm

eg vil ha netter utan ende
dagar utan regn 
og kveldar utan anger
med den eg elskar på min arm

eg vil ha dagar utan anger	
kveldar fylt av liv
og silkemjuke netter
med den eg elskar på min arm

eg vil ha dagar, kveldar, netter
kvar time, kvart sekund
utan tvil og utan anger
med den eg elskar på min arm

kvart ord du seier
kvart smil du gir
kvart ord eg høyrer
kvart smil eg ser

drep meg 
litt meir
kvar gong...

men likevel står eg her

for å sjå og høyre 
litt meir
mens det enno er liv

Jeg har tent et lys i kveld, 
slik du viste meg en gang...
        	lager stjernemønster gjør det,
flakker litt - skaper liv og bevegelse rundt seg
strekkes hånden frem - kan jeg kjenne varmen...

Jeg har tent et lys i kveld,
	fordi jeg savner deg så...
	og hvis jeg strekker hånden frem,
kommer varmen fra flammen, men likevel...
 likevel mest fra deg...

en reise, er en reise
uansett hvordan du drar..
om reisen går med fly og tog
eller fra fanget til din far...

inntrykk fra en tv-skjerm, en setning 
 - fra en bok
bilder fra et magasin eller 
 - fra en radio
formes til et landskap 
 - bare du kan se...

at landet ikke finnes, har 
 - ingenting å si
for reisen den er din, du kommer 
 - alltid frem
og om du lukker øynene, kan du 
 - reise dit igjen...

en reise, er en reise
uansett hvor langt du drar.. 
om reisen går til fremmed land
eller i ditt eget hode...

om kartet ikke stemmer, har 
 - ingenting å si
bildene er dine, du kan 
 - forme det igjen
og ved å åpner øynene, kan du 
 - reise hjem igjen...

om reisen går til fremmed land
eller i ditt eget hode
en reise, er en reise
 - er uansett en reise...

gleden over å komme frem
ødelegges
hvis du bare tenker på
at du snart skal dra


==== : = : = : ====


sorgen over å skilles
må aldri få overskygge
gleden av å møtes


==== : = : = : ====


jeg er aldri trist 
  når du reiser!

jeg gleder meg heller
  til neste møte!

Lengter!

Etter varme solstråler på vinterkald kropp
      Lengter etter varm bris mot naken hud,
		varme lyse netter,
		mykt gress under min fot...
Lengter!

Etter varme kjærtegn på solvarm kropp
      Lengter etter din varme hud mot min,
		etter lange varme netter,
		hode på din myke arm...
Lengter! 

fra timer som stenger tanker ute
til timer hvor allting slipper inn

forsvarsløst 
	får tanker herje, rive, ødelegger
	det som var bygget opp
	muren av beskyttelse
	smuldrer bort og blir en sil
	og alt som kommer gjennom 
	Farges blått...

blå ...
blå natt...
blå drømmer...
blå ...

jeg trenger en maler
	med en ny pallett
	som kan fargelegge dagen
	slik at natten igjen blir svart 

	Og ikke blå...

en strand under fremmede fugler
en sti gjennom gammel norsk skog
møteplass for stjålen lykke
intens som en eksplosiv vår

avstand, for å få puste
nærhet, for å få liv
fravær, for å få lengte
etter varmen fra kroppen din

universet regnes i lysår
der liv knapt kan måles i tid
min lykke kan måles i timer
der fyller du hvert sekund

i en verden full av fysiske grenser,
stengsler, gjerder og murer..
kan du gjerne få være
eneste murstein
i min ikke-eksisterende mur..

viss eg let at auga
- i mørket
viss eg legg hovudet forsiktig på puta
- som om det var armen din
viss eg dreg dyna tett inntil meg
- som om det var du
viss eg andar inn natta 
- i mørket
kan eg enno kjenne lukta av deg

. . og blir framleis mjuk og varm . .

om telefonen din
- er stille
og innboksen
- skuffende tom

er hodet mitt likevel
- fullt av tanker
og der er du
- vidunderlig nær..

du er som solen 
- en vinterdag..
langt borte, 
- men likevel varm..
minner..
- om det som har vært,
og det jeg håper 
- skal komme..

ute er det regn, 
 - grått, vind og vått..
inne er det kald, 
 - tomt, fargeløst og rått..
 - ingen i mitt rom..
 - ingen å bry meg om..

telefonen ringer,
 - ut strømmer du..
inne blir det varmt,
 - fargelagt og fint..
 - rommet fylles opp..
 - har en å bry meg om..

- kunne jeg ha kikket på deg,
- tatt på deg, holdt hånden din,
- fingret med håret ditt,
- kjent varmen fra huden din,
- hørt pusten din, stemmen din..

om du bare hadde vært her nå...
- kunne vi elsket, sakte, uten tid
- latt sommerbrisen kjærtegne kroppene

som vi berører hverandre
når en sky gjorde skyggen kaldere
  - kunne du krøpet nærmere for å finne varme..

om du bare hadde vært her nå...

Eg har ein ny, fin blyant
kjøpte han i går, berre måtte
han var så fin å sjå på
god å halde i, å ta på

Eg har ein ny fin penn og,
god å skrive med, tusj
skriv fine strekar, kladdar ikkje
han blir varm i handa min

Eg har ein gammal penn og,
velbrukt, nesten tom
glir så godt på alt papir
tegnar kjensler inn i kvar strek

Eg har ein god stol å sitte i,
sliten, mjuk og god
fin til draum og djupe tankar,
med armstø som har plass til ei bok

Eg har ei blokk med linjer
av glatt, fint og kvitt papir
som ropar etter ord og tankar
ord som ikke kjem når eg er klar...

Eg har ein lapp i bukselomma
full av setningar og ord..
ord som berre kjem, når dei kjem
og ikkje fordi det passer...

Brått stod du der
såg på meg
Gjennom meg?
Sa ikkje noko
med ord,
men auga dine

Stilt sette du deg
attved meg
tok handa mi
Sa ikkje noko
med ord,
men hendene dine

Snudde deg mot meg
opna munnen
snakka til meg
Sa ikkje noko
med ord,
men leppene dine

Reiste deg, stod i døra
vinden leika 
med håret ditt
Sa ikkje noko
med ord
men kroppen din

Brått var du vekke
Vakna eg?
Stod i døra og såg?
Skreik etter deg?
Ordlaust
med sjela mi?

Høyrde du meg?
Stogga du?
Snudde deg mot meg?
Sa du noko?
Med ord?
Og gjekk bort?

Du sit der heilt åleine
 i skuggen av ei gran
Du leikar med min skugge
- leikar i draumen min

Du spring omkring heilt naken
 som ein alv i ein skodd’tjukk skog
Du spring visst alltid frå meg
- spring bort or draumen min

Du viser deg for alle
 deg får ingen sjå
Eg gøymer deg i draumen
- du hugsar meg, så vidt..

kan du tenkje deg noko vakrare
enn ein soloppgang
ein sumarmorgon, tidleg

med ein himmel så tindrande blå
utan skyer på
når raudfargen langsamt kler fjella

når den vesle bygda speglar seg i vatnet
utan bølgjer på,
nett før folk står opp

når alt er stilt og fuglane nesten teier
berre graset gror
ein torer nesten ikkje sette foten ned

kan du tenkje deg å vere forelska då
i jenta, i bygda
og du set i lag med dei, båe to..

der finns alltid ei stund då ein teier
der finns alltid ei stund til å le
der finns alltid ei stund da ein leikar
og så ei stund da ein helst held fre’

men det er alltid rom for litt stillheit
alltid eit rom att åt deg
alltid eit rom som kan fyllast
av min stille kjærleik til deg

Mor? 
Har eg sagt deg kor vakker du er?
Har eg sagt kor glad eg er i rynkene dine, 
det grå håret ditt,
og dei glade augene dine?

Mor? 
Har eg sagt deg kor glad eg er i smilet ditt?
Har eg sagt kor glad eg er i dei furete hendene dine,
den slitne, bøygde ryggen din,
og den gode latteren din?

Mor? 
Har eg sagt deg kor glad eg er i stemmen din?
Har eg sagt kor glad eg i pusten din,
måten du strauk håret bort frå augene, 
og når du strauk meg over kinnet?

Mor?
Har eg sagt: "Eg er glad i deg?"

Når du ligg her ved mi side
Kjenner eg varmen i frå deg
Og mitt hjarte bankar inni brystet:
Du veit eg elskar deg!

Du er vakker som ein blome
Du er hjartegod som få
Og i varmen som kjem i frå ditt ansikt:
Lyser kjærleiken mot meg!

Det er natt utføre glaset
Men her inne lyser du
Og du tenkjer på det same:
Måtte natta - aldri taka slutt!