: som dagene går.. <-- -->

  03-01-2007

Det må være noe som går...

      Tastet ned klokken 23:29:01 og lagret under: 
  • Generelt

Snufsing, hosting og rennende neser er et vanlig syn for tiden, både foran meg og bak min rygg... Mulig det er julens familiebesøk som har satt sine spor – basiller og annet rask har hatt en utmerket anledning til å spre seg nedover langs de ulike familietrærene under inntak av juleribber og åpning av pakker.

Ikke så lett å unngå det heller, selv om en holder seg unna slike aktiviteter. Når du nesten kan se smitten legger seg som en tåke bortover Markens hjelper det ikke mye å ta veien utenom. Ikke det at jeg har tenkt så veldig mye på det egentlig, det er jo de andre som har slike problemer.

I kveld da jeg omsider hadde kommet meg hjem fra jobben og fikk plassert kroppen i hvilestilling under Pus og avisen, slo det meg at ikke alt var som det skulle – med kroppen min mener jeg.

Jeg verker i alle ledd, er trøtt som en strømpe og hode henger liksom noen minutter etter kroppen... på en måte... Nei, ikke hele hode, men tankene altså. Er varm, men fryser! Blir trøtt av å stå, og trøtt av å sitte... og utrolig trøtt når jeg skal stå opp... Klør i øynene, ser uklart... selv med nyvaskede briller!
Men jeg er ikke syk, nesen er åpen og fin, pusten er ikke mer anstrengt enn normalt, hoster gjør jeg ikke... ikke engang antydning til et aldri så lite nys! Og det er det som er så irriterende, å være syk – uten å være syk! For andre ser det bare ut som om jeg har vært altfor lenge oppe...

Det er sikkert noe som går... men når det først gikk forbi her – var det da nødvendig å legge fra seg bare "litt"? Bare for å irritere liksom!

På den andre side burde jeg kanskje være glad til og håpe på at det ikke snur og kommer tilbake igjen!

  © 2004 - 2017 :www.hovlandsdal.com | Powered by MoB 
| Valid XHTML 1.0 Strict!