: som dagene går.. <-- -->

  12-11-2011

Det er bedre å tenne et lys...

      Tastet ned klokken 22:33:51 og lagret under: 
  • Alt annet

"Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket." skal Konfucius ha sagt, og han hadde selvsagt rett - der også, selv om det kan være hardt å innse nettopp det når en selv virrer rundt i mørket! Og nå tenker jeg ikke først og fremst på mørke som høsten har senket over oss, men på mørket som innimellom kan senke seg over våre indre organer... først og fremst hjerte og hjerne!

En liten stjerneKan være greit å ha fri da, slippe å måtte forholde seg til andre, slippe å ta på seg den "sosiale" masken, la alt flyte... innenfor egne vegger. Skjelden har en høstferie kommet så beleilig som denne gang... men det holdt hardt! Den kom seint, men godt.

Har gjort godt, å ikke gjøre noe... annet enn det jeg orker i øyeblikket... Så jeg har ikke "gjort" noe hele uken, bortsett fra å høre på musikk, pusle litt med gamle bilder, og ikke minst hatt to kvelder fylt med god vin og god varme! (og to "dagen-derpå" dager... men det var verdt det...) Og nå er jeg klar til å møte verden utenfor mitt slott... eller, klar nok.

Forresten, de - altså "hjerte og hjerne" - lever vel i et evig mørke uansett og merker neppe noen forskjell... men jeg mente selvsagt ikke dette sånn bokstavelig... Men altså "mørke", "blues", "blå", "deppa" eller... kanskje "nedstemthet", kall det hva du vil... bare du har sånn ca peiling på hva jeg mener - er det greit for meg! Om du ikke forstår - er det for så vidt greit det også...

Når dette "mørket" kommer, havner "alt" i den "mørke" sekken! Rosende og oppmuntrende ord blir bearbeidet og omgjort til noe negativt... og mørket blir ikke lysere på den måten! Og slik fortsetter det... helt til den siste lille dråpen faller og skaper en tsunami av ukjent styrke og omfang.

Og - som etter enhver tsunami... prøver en å rydde opp - og vekk - alt rotet... for å finne tilbake til en noenlunde levelig og "normal" hverdag. Ikke alltid like lett, for løsninger som virker enklest og lettest "kastbart" i øyeblikket... kan i ettertid vise seg å være det mest "kostbare"... den ene som gjorde mørke utholdelig... Det ene som jeg virkelig skulle samlet på... selv om at annet ble ødelagt...

Greit, mitt indre mørke bruker å forsvinne etterhvert, og er på vei til å gjøre det denne gangen også... ser det ut til. Og selv om jeg blåste lyset ut... klarer jeg kanskje å få flammen tilbake igjen... hvis ikke veken er altfor ødelagt.
På min vei ut av tunnelen er det kanskje nettopp det lyset jeg ser... langt, langt borte?

Inntil videre har jeg en nydelig stjerne som glitrer på mitt skrivebord... som minner meg om at jeg engang - og kanskje fremdeles innimellom - kan være nettopp det for andre!

Og hvis du fremdeles ikke forstår noe av det jeg har skrevet her - så ikke ta det så tungt! Det er ikke deg det er noe i veien med, det er bare jeg som har skrevet litt vel uklart... men det er ikke SÅ lett... her jeg sitter i (tuss)mørket;-)

  © 2004 - 2018 :www.hovlandsdal.com | Powered by MoB 
| Valid XHTML 1.0 Strict!