: som dagene går.. <-- -->

  19-06-2012

Hvorfor nettopp NÅ?

      Tastet ned klokken 22:57:24 og lagret under: 
  • Hus og hage

Nå, når jeg omsider kunne sette igang! DA kom den, litt seinere enn "normalt" og uten at jeg har gjort noe for å fremprovosere den. Og med "den" mener jeg ryggen min! Den samme jeg pleier å slite med hver vår... og utover sommeren, til den har fått "normalisert" seg og blitt vant til mine sommerlige aktiviteter.

Vondt i ryggenMen denne gangen har jeg altså ikke gjort en ting! Ikke stått krumbøyd i ett eller annet bed, ikke løftet på en eneste krukke, ikke engang hatt et bittelite prosjekt på gang! Og likevel, plutselig var den der!

Hadde en liten "føling" med den i Alghero, men ved hjelp av min reisekamerats medisinsbeholdning + mine egne tabletter gikk det noenlunde over og jeg følte meg rimelig frisk og oppegående. Frisk, rett og slett!

Nå, etter å ha samlet opp overskudd i en hel uke skulle jeg omsider begynne med "våronna", kjøpe planter og blomster til alle mine tomme krukker, vaske og male veggen... og noen små prosjekter som etterhvert kunne realiseres når sommervarmen forhåpentligvis innfant seg.

Og så våknet jeg altså en morgen, med litt stiv og verkende rygg... fikk i meg en slags frokost før jeg for sikkerhetsskyld tok et par piller... og fem minutter seinere klamret jeg meg til det som var mulig å gripe fatt i! Trodde jeg hadde hatt det vondt før, men dette var minst 10 ganger verre enn noe jeg før hadde opplevd... for ikke å ta for hardt i!

Tablettene begynte å virke litt, klarte å karre meg over i sofaen og fikk lagt meg ned... på et vis. Problemet var at jeg ikke klarte å komme meg opp igjen! En stor takk til den som oppfant mobiltelefonen, med den fikk jeg kontakt - og overtalt - legen til å fikse piller i sterkere utgave... som uheldigvis befant seg på et apotek et stykke unna.

For å gjøre det kort, kom jeg meg omsider opp av sofaen og spiste mine siste "normale" piller, kom meg i bilen og fikk hentet den sterke typen... Og så gikk jeg rundt i stua resten av dagen!

Neste morgen - samme opplegg, en smertefull frokost, klorte meg fast i det jeg kunne få tak i og endte til slutt på gulvet... Siden jeg ikke kom meg noe sted måtte jeg være der til jeg fant en stilling jeg kunne leve med.... og litt etter hvert kom jeg meg opp på beina igjen. Ny telefon til lege, nye og flere piller... men denne gangen hadde jeg heldigvis noen som kunne plukke de opp for meg... og de virket MYE bedre! Og så var det å begynne å gå igjen da... Kjedelig, for selv om jeg visste at stuen min ikke var stor... hadde jeg ikke trodd den skulle være SÅ liten!

To dager gikk, jeg begynte å kjenne meg tildels "frisk", kunne bevege meg noenlunde normalt... så lenge bevegelsene var gjennomtenkte og ikke inneholdt noe som kunne minne om løfting! Gikk på jobb, litt redusert kapasitet - jeg innrømmer det, men bedre enn ingenting.

Så - ny dag på jobben, litt stivere enn i går men syntes jeg klarte meg bra... helvt til jeg satt meg ned i pausen! Ned gikk greit, men noe skjedde på de få minuttene og der stod jeg, krumbøyd og skjev med ryggen full av kniver. Joda, jeg kom meg jo i gang igjen etterhvert, piller ble spist og da de begynte å virke... kom jeg meg hjem!

Jada, jeg SKAL gå til lege, må vel se i øynene at dette kanskje ikke går over av seg selv... Dessuten begynner jeg å bli tom for piller... og kanskje han kan fikse noe sterkere? I tillegg er jeg rimelig lei av stå og gå... så hvis han i det minste kunne gjøre meg i stand til å sitte igjen hadde det vært utrolig fint!

Joda, jeg blir vel bra igjen før eller siden... og det er sikkert ganske mange som har det verre enn meg... som om det liksom skulle være en trøst! Jeg har det vondt, og et sted må jeg vel få lov å beklage meg? Men drømmen om en veranda og hage full av blomstrende planter må jeg nok utsette til neste år... for til DA må den vel blitt normal igjen, på en eller annen måte!

Så var det å komme seg til sengs da, mens pillene ennå virker...

  © 2004 - 2018 :www.hovlandsdal.com | Powered by MoB 
| Valid XHTML 1.0 Strict!