: som dagene går.. <-- -->

  13-04-2014

Utrolig hva som kan dukke opp...

      Tastet ned klokken 17:12:46 og lagret under: 
  • Generelt

Joda, jeg surret meg altså inn på fjesboka! Et sted jeg var overbevist om at jeg ALDRI skulle sette mine bein! DET har jeg jo for så vidt ikke gjort heller, sånn bokstavelig - men jeg havnet nå inn der likevel. Skulle bare ha kontakt med kundeservice til Canal Digital - og på tidspunktet jeg hadde behov for hjelp - var tydeligvis fjesboka eneste alternativ.

Facebook - nameOg - siden jeg likevel var inne - kikket jeg meg litt rundt, og... vel, jeg er der enda for å si det slik. Har klart å begrense omfanget av "venneskaren" til den nærmeste - og litt utvidede - familie, og det er jo litt kjekt å se hva ungdommen driver med. Ikke mye de gidder å formidler til en perifer onkel på andre måter... naturlig nok... egentlig.

Facebook (joda, jeg KAN skrive det riktig :-) er litt masete på flere områder, bl.a kommer den stadig vekk med "forslag" til nye venner, som regel "venner" av mine "venner"... eller "venner" av de igjen. Og de aller fleste av disse aner jeg ikke hvem er - og har ingen interesse av å legge de til i min venneliste... og de har neppe like lite interesse av å legge til meg! Det måtte jo i tilfelle være disse som har hundrevis av venner på listen sin - men hvem har SÅ mange venner da?
Likevel kikker jeg jo på forslagene, for å se om det skulle være noen av interesse der. Må tilstå at min svakhet er navn, tror det området i hjernen min er dårlig utviklet! Så jeg er avhengig av å dra kjensel på vedkommende fra profilbildet også... og profilbilder ER jo av varierende kvalitet da!

Innimellom foreslår "boka" til og med helt vilkårlige profiler (tror jeg) og lurer på om jeg kanskje muligens vil ha disse som venner?

Og her en dag dukket det plutselig opp et bilde med et navnet som på en eller annen måte virket kjent. Jeg studerte bildet igjen og igjen - uten at det ringte noen bjeller... men til slutt falt bitene på plass... Men kunne det virkelig være... kunne virkelig en person forandre seg SÅ mye?

Blir nesten litt flau over reaksjonen min, men første tanken som slo meg var: "Takk og lov at det ikke ble oss to!" Og hun som var SÅ overjordisk vakker... dengang håret var langt, kroppen rask, musikken høy og støyende? Den gang det var vin, visesang og levende lys. Dengang sommeren var lang og varm. Dengang vi så på 20 åringer som "gamlinger" med livet bak seg!

Jeg lukket boka og uten profilbildet foran meg ble minnene litt tydeligere etterhvert... Herregud så forelsket vi var! Så fint vi hadde det! ALT var fint, varmt og vakkert, selv regnet - hvis det regnet da, husker ikke helt. Sov vi den sommeren? Må vel selvsagt ha gjort det, men jeg husker bare lange samtaler i tussmørket rundt levende lys, turer i trange smaug, en kopp te på en liten kafé nede på torget... Hvordan det sluttet husker jeg ikke helt, men høsten kom og det ble kaldt...

Joda, det var en fin tid og fine minner, fint å tenke tilbake på... men "venner"? Nå - på Facebook? Nei, tror ikke det nei!

Noen dager etter satt jeg igjen og bladde gjennom listen med forslag, uten å finne noe som pirret en eneste fiber i kroppen. Nei, ingen kjente der... og det ville jo forsåvidt ha vært veldig overraskende. Men noe ble jo litt pirret likevel da, nysgjerrigheten! Kanskje det var flere gamle kjente fra de glade ungdomsår - ikke nødvendigvis kjærester - her inne? Hadde jeg enda vært bedre på navn! Hva var det nå de det het da?

Etter noen kvelder hvor jeg vred hjernen etter ulike navnkombinasjoner kunne jeg slå fast at selv om jeg fant et par stykker - så husker jeg dårligere enn jeg har trodd! Eller så bruker mine tidligere venner tiden andre steder enn Facebook - eller muligens har de tatt kvelden for godt. Kan ikke egentlig si jeg ble skuffet over manglende funn, har jo ikke savnet de SÅ mye alle disse årene. Dessuten - en skal ikke rippe for mye opp i gamle minner, da blir de kanskje ikke så gode lenger!

De fleste av de få jeg fant, kjente jeg og vanket sammen med i noen år, og ingen vekker ikke så særlig sterke minner, heller ikke noe lyst til å bli "venner" med dem igjen. Det var fint og gøy da, men...

Noen få - eller faktisk bare en - kjente jeg bare noen få måneder... men de minnene har fulgt - og preget - meg hele livet etterpå. Og selv om profilbildet var fra i dag og ikke fra da - var jeg ikke i tvil om at det var riktig person. Men - selv her, med en person som hadde etterlatt så sterke inntrykk - følte jeg ikke behov for å gjenoppta vennskapet.

Nei, jeg får prøve å holde meg oppdatert med mine familievenner - og prøve å bevare vennskapet i den lille kretsen. Selv det kan bli en utfordring... kanskje:-)

Da jeg gikk forbi speilet en dag tenkte jeg at det var da merkelig at alle andre hadde forandret seg så til de grader... Jeg mener, er det bare meg som går gjennom livet helt umerket av tidens tann?
:-P

  © 2004 - 2017 :www.hovlandsdal.com | Powered by MoB 
| Valid XHTML 1.0 Strict!