: som dagene går.. <-- -->

  01-05-2014

Livet... her og nå, eller?

      Tastet ned klokken 12:56:43 og lagret under: 
  • Generelt

Så fikk jeg igjen en påminnelse om hvor uberegnelig livet kan være, hvor raskt alt kan endres, hvor fort det kan ta slutt. Fra frisk, til litt syk, til død... på bare noen uker.

En kan bli innblandet i ulykker, forbrytelser, tilfeldigheter, katastrofer, det kan være ens egen - eller andres feil... Det kan skyldes sykdom, som kanskje utvikler seg over tid... og hvor du på en måte får forberedt deg og de rundt deg på slutten som kommer...

TenkerEller når alderen innhenter deg, sakte men sikkert... en gang må det jo ta slutt og det er noe du på en måte "forventet" liksom..

Likevel - å gå fra å være "normalt" frisk til alvorlig syk i løpet av noen uker - før kontakten nappes ut... er det som virkelig setter en støkk i meg! Å velge "avreisemåte" er det ikke så mange gjør - heldigvis kan en vel si - men, tror vel kanskje brå og plutselig ville være å foretrekke - for meg, fremfor en måneds varsel.

Død er jo ikke noe enestående eller spesielt, og mange ganger kan en bli forundret over hvor lite et liv betyr rundt om i verden... og i nærheten. Men jo nærmere den kommer "deg" og de du kjenner - jo mer berører det deg. 239 mennesker døde i flyulykken i Malaysia, nærmere 300 i en ferjeulykke i Sør-Korea... det blir et "uff" og trekk på skulderen, ukjent antall i kriger og konflikter ulike steder i verden... Samme reaksjon.
Synd - men kanskje er det best slik? Skulle vi tatt inn over oss all elendigheten som skjer i verden rundt oss ville vi fått et veldig deprimerende liv...

Det er vel derfor helt naturlig at vi reagerer ekstra når det berører oss selv eller noen vi kjenner godt. Føler med og blir berørt... og tenker kanskje over hvor heldig en selv er som tross alt har et liv å leve - fremdeles.

For hva betyr en vond rygg, tynt hår, vonde knær, en kjedelig jobb, litt hodepine og restskatt i et slikt perspektiv? Hvorfor bruke tiden på å klage over småting og ting en ikke kan gjøre noe med likevel? Hvorfor ikke bare glede seg over hver dag en våkner... og hver dag en kan gå til en seng... uskadet? Hvorfor ikke bare se fremover med forventning og glede og la det som ligger bak ligge der? Huske og glede seg over det du er fornøyd med og glemme det du egentlig ikke vil huske?
Ja, hvorfor ikke bare være litt mer fornøyd med det du har, og hvis du vil - prøve å forbedre det? Eller i det minste gjøre det beste ut av det?

Høres jo så lett ut, ikke sant? Men så vanskelig likevel... Klare å skrelle vekk alt som ikke betyr noe og fokuserer på det godt? Hadde det enda vært like lett som det høres ut, for det er jo så godt å ha noe å sutre over... så deilig å kose seg med misnøyen... Av og til har vel alle et behov for å få ut både misnøye, frustrasjon og resten av registeret... Det gjør godt, er sikkert sunt og er helt greit... men behovet er vel ikke tilstede hele tiden...

Men - det er jo mulig å prøve... og med litt øvelse... så kanskje?

  © 2004 - 2017 :www.hovlandsdal.com | Powered by MoB 
| Valid XHTML 1.0 Strict!