: som dagene går.. <-- -->

  23-05-2014

Sååååå... var det (mai)helg!

      Tastet ned klokken 21:39:29 og lagret under: 
  • Hus og hage

Et lite glass vinFredagskveld, med vissheten om en etterlengtet frilørdag, lovnad om sol og varmt vær herfra til langt inn i neste uke... er det rart jeg feirer det hele med et lite glass vin? Siden du ikke er her, kan jeg bare heve det mot deg og ønske deg god helse - og en riktig god helg! Og hva gjør det om regnet i øyeblikket høljer ned, det ruller torden over fjorden og et lyn eller ti lyser opp himmelen rundt meg? Det BLIR sol i morgen... for det har "noen" sagt!

En kjenner liksom at livet ikke er så ille likevel, når en kan komme hjem fra jobben, skifte til shorts og ingenting annet og rusle rundt i hagen og se at det vokser og gror... Selv på steder hvor en trodde var et ødeland spretter det opp "ting", som av og til er ugress... men likevel. Til og med gresset kjemper seg frem og opp gjennom et hav av mose slik at den fremstår grønn og tett... hvis jeg kikker på den i riktig vinkel.

Det blomstrer faktisk også - allerede, fra planter jeg har hentet fra ulike steder på min ferd over jorden... og når jeg går rundt og kikker - kommer historikken og minnene frem...

PrimulaHer står en primula jeg reddet fra min lokale Kiwibutikk for noen år siden. Tørr og vissen var den, med noen få blomster og blader hengende over pottekanten, klar for kompostbingen. Jeg fikk den gratis, og etter en våt vår, tørr sommer, kald høst og lang vinter, i hjørnet av et bortgjemt bed... stakk den neste vår bladene sine frem mot solen - og løftet til slutt en lite bukett med blomster mot meg! Nå, noen år etter - har den fått en litt finere plass i hagen og kvittere med et overflod av blomster hver vår og blir finere år for år!

Valmue Rundt omkring i hagen skyter det opp gule valmuer, og helst på steder hvor de helst ikke skulle skyte opp! Frøene hentet jeg fra Sunnfjord, dengang jeg fremdeles kunne reise "hjem" hver sommer... Nå, i ettertid - har jeg jo oppdaget at den også vokser ganske villig i hagene rundt meg... men det var liksom ikke poenget! Det hadde ikke blitt det samme med frø fra naboens hage! Nå, når jeg kommer over en frodig tue som klorer seg fast langs husmuren min, eller midt i grusgangen, eller et helt annet "umulig" og uønsket sted... husker jeg det gule "havet" som vokste rundt fjøset "hjemme"...

Blå blomst uten navnFra samme sted hentet jeg en liten rot av blomsten jeg ikke husker navnet på lenger! Mor hadde den langs en murkanten ved huset, og den vokste i frodige tuer bortover... Nå, i ettertid - kan den nesten virke som ugress! Fin der den står - men dukker opp og vokser best der den helst ikke skulle være! En "tust" av en blå blomst - som egentlig er litt spinkel og puslete alene, men er det mange nok - blir det bedre. Pene å se på - og så kan jeg nesten høre min mor si "den er blitt så full av gress..." Vel, gresset er ikke noe problem - det har jeg kontroll på, hos meg er det planten jeg må holde unna gresset - ikke motsatt! I starten strekker seg mot himmelen, står fin og rank slik den skal stå... helt til første regnet kommer, da brer den seg utover, legger seg ned... og gidder aldri å reise seg helt igjen, bare retter blomsterknoppene mot solen... Vel,det er fint slik også, men...

AlgheroPelargonia Og så - en pelargonia... eller hva den nå heter... nappet fra en blomstrende krukke foran et hotell på vei hjem fra gamlebyen i Alghero, en sein kveldstime... Varme, mette, leende, frie... og en smule "gale", to "gutter på tur" - som kom fnisende inn på hotellrommet og studerte kveldens "fangst"... Etter en lang tur - i antall mil, havnet den i en potte med jord... og begynte langsomt å vokse og gro... Kjempet seg gjennom en lang vinter - i et vindu med lite lys, ble brutalt klippet ned da solen snudde... men vokste trassig videre...
Og nå? Nå er en blitt til tre... og takker for behandlingen med å vise frem søte små blomster! Så - selv om jeg ikke skal til Sardinia i år, kan jeg bare kikke meg rundt på verandaen, ta på bladene og kjenne lukten... så kommer minnene om både Alghero, Sardinia... og kveldsturene hjem fra gamlebyen... strømmende på, om jeg vil eller ikke!

Og slik er MIN hagen "bygget opp", hver plante har en liten historie å fortelle meg... og de som ikke har det... har jeg vel egentlig ikke noe "forhold" til... Så - når jeg i løpet av sommeren går rundt og kikker på det som måtte blomstre til enhver tid... er det ikke sikkert jeg vet hva de heter... men det gjør ikke noe, så lenge jeg vet hvor de kommer fra og åpner minnearkivet! Minner... gode eller litt såre... men etterhvert som tiden går... blir selv såre minner gode!

Men - egentlig er det vel en helt alminnelig hage... men pytt, så får vi ta et glass til da, og si "skål" for våren, sommeren og livet i "alminnelighet"!

  © 2004 - 2017 :www.hovlandsdal.com | Powered by MoB 
| Valid XHTML 1.0 Strict!