19-07-2015

Ferdigflyttet!

      Tastet ned klokken 20:45:01 og lagret under: 
  • Generelt

Sånn, så var flyttingen unnagjort og alt skulle være på plass... tror jeg! Og nei, JEG har ikke byttet adresse eller bosted, men siden du leser har fått nytt bosted! Ny server med andre ord. Ikke det at du skulle merke noe til det, håper jeg, men skulle noe ikke virke som du mener det skulle virke - vet du grunnen... og kanskje du kan tipse meg om feilen?

Noe er likevel endret, og du har kanskje allerede sett at musikkvalget er borte fra siden? Ble litt for vanskelig å flytte hele den biten, og musikken bruker jeg jo likevel mest hjemme hos meg selv - så derfor ble de liggende der de alltid har lagt:-)

Mulig jeg seinere kommer til å legge informasjonen om all musikken ut igjen, men det krever endel omkoding og slikt... så det må bli vinterarbeid... en eller annen gang.

For på denne tiden av året har jeg mer enn nok med å nyte mine jordbær:-)
Ha en fin sommerkveld videre!Røde blomster røde bær

  01-07-2015

På flyttefot

      Tastet ned klokken 00:00:06 og lagret under: 
  • Generelt

På grunn av flytting... vil det ta noe tid før innholdet på siden min er på plass igjen!
Flyttefot

  02-08-2014

August? Allerede?

      Tastet ned klokken 19:22:21 og lagret under: 
  • Generelt

Det er visst noe i dette at tiden går raskere jo eldre en blir! Synes ikke det er lenge siden jeg skrev forrige post... men nå ser jeg jo at det nesten har gått en hel måned!

Tom kalenderJavel, været kan være en av årsakene til det, ikke SÅ gøy å sitte inne og leke med tastaturet når solen skinner, varmen nesten er uutholdelig og timene i "frihet" er begrenset. Og når en i tillegg har besøk i 3 sammenhengende uker er det egentlig ikke så mye tid til slike fritidssysler!
Joda, selvsagt er det fint med besøk... det er rett og slett koselig! For å si det enkelt! Rart å ha folk rundt seg hele tiden selvsagt, blir litt ensporet og "dau" når en surrer rundt alene hele tiden, og ikke engang har en liten, varm pus å prate med! Og så smaker jo frokosten - og annen mat for så vidt - mye bedre når en kan dele den med andre enn folkene på P1.

Men det blir ikke mye en får gjort liksom. Hagegjerde som skulle ha vært skrapt og malt står som det sto for 3 uker side, husveggen som jeg hadde tenkt å vaske - står uvasket, og blomster og hage har stort sett fått klare seg på egenhånd. En omgang med vannslangen hver kveld har hold liv i de fleste - men de har liksom ikke blitt "tatt hånd om" som de pleier å bli. Og alle sier klart fra om hva de synes om den saken! Noen trives mistenkelig godt uten min omsorg, andre ser ut til å savne den daglige praten! Litt som mennesker altså, forskjellige alle sammen!

Som sagt - besøk i tre uker er koselig... men selv om jeg ikke egentlig får gjort noe "fornuftig" - tar det på kreftene! Merker jo at å være "sosial og vennlig" 24/7 er litt mer enn jeg egentlig er bygget for, så da siste gjest gikk ut døren må jeg tilstå at det var litt godt det også! Noen timer i solen på verandaen, utstrakt på ryggen - med musikk på øret og ikke et menneske i nærheten... Herlig!
Men - huset virker jo aldri mer tomt enn etter slike besøk! Tar litt tid før alt blir "normalisert" igjen! Og - før noe av alt det jeg ikke fikk gjort i løpet av besøket - blir gjort! Hvis det blir gjort da!

Men - nå har altså MIN ferie startet... og GUD så godt det er! Eller, "skal" bli må jeg nesten si, for når siste dag før ferien er en jobbelørdag... kommer ikke "feriefølelsen" med en gang en går ut døren på jobben! Den kommer langsom, i løpet av kvelden og neste dag... og når mandags-solen står opp og du våkner og vet at det ikke er en vakt du må dekke de neste 3 ukene... DA er det ferie!

Så - i morgen begynner første etappe - bilen pakkes og nesen peker mot Oslo... til et lite møte i Oslo Tingrett mandag formiddag! Jaja, ferie er jo å gjøre noe annet enn det vanlige, så det passer jo fint under ferie dette også! Litt uvanlig riktignok, men så er det jo heller ikke hver dag en gifter bort en sønn! Måtte hell og lykke følge på veien! Eller - at de begge i det minste har det fint så lenge de er sammen... om det bare blir noen år - eller resten av livet!

Deretter... er det ferie - dit bilen og lysten fører meg... før jeg igjen snur nesen hjemover for å redde det som reddes kan... av hagen altså:-)

  05-07-2014

Greit, så KOM regnet da...

      Tastet ned klokken 12:31:42 og lagret under: 
  • Generelt

Det har dryppet noen dager allerede, men stort mer enn å fukte asfalten har det ikke blitt. Joda, noen tordenskrall kom visst også - men regnbygene falt så spredt at jeg gikk noenlunde klar. Men - i dag våknet jeg til lyden av regn! En koselig tromming på taket... og i bladverket utenfor soveromsvinduet. Koselig - når en har fri og bare kan snu seg i sengen og sove videre... så det ble en sein frokost - for å si det slik.

RegnNår det først regner - så hadde jeg håpet på at det skulle fosse ned, bøttevis! Ikke bare lett duskregn som svever rundt i luften og ikke helt klarer å bestemme seg for hvor - og om - det skal lande. Hagen trenger masse vann nå - siden kommunen har sagt vi ikke får lov til å bruke spreder... og en spreder klarer likevel aldri å levere vann nok - i lengden.
Men - plenen klarer seg nok uansett, brun eller grønn, bare en tar tiden til hjelp kommer det sikkert nok vann ned til å vekke den til live igjen.

Selv om jeg - og flere med meg - har etterlyst regnet i lengre tid... går det ikke mange timene før vi begynner å savne solen! Vet ikke hvordan andre føler det - men på denne tiden av året blir jeg rastløs hvis jeg ikke kan tilbringe størstedelen av fritiden utendørs. Men jeg synes IKKE det er noe artig å surre rundt ute i regn og fuktig vær, uansett klær, så da blir det innejobb da! Og hva skal en finne på inne på denne tiden av året? Oppvask, klesvask, husvask... Kan jo ikke holde på med det hele tiden heller, selv mitt hus har ikke det behovet.

Har liksom ikke noe jeg bare kan "ta frem" og jobbe med heller! Har masse "småjobber" rundt om i huset jeg "kunne" eller "skulle" ha fått fikset, men alle krever en viss grad av planlegging og innkjøp av materialer... og siden jeg ikke har planlagt for slik...
Leke meg på data... vel, kunne jo det også - men det frister ikke det heller, midt på sommeren. Slikt kan en jo spare til de andre ni månedene i året som er mer egnet for inneliv.
Se på noen av alle disse seriene og filmene jeg har lagret til en regnværsdag, men aldri har fått tid til å se? Nei... frister ikke så mye det heller!

Nei, nå når regnet har gått over til veldig fuktig luft, skulle jeg ønske solen kunne skinne igjen - slik at jeg kan komme meg ut og få gjort noe fornuftig!
Eller - glem det med "fornuftig", "kommer meg ut" holder lenge!

  13-06-2014

Fra det ene høydepunktet til det andre...

      Tastet ned klokken 13:36:16 og lagret under: 
  • Generelt

Er LITT herlig da, å ha tre dager på jobb før en drar avsted igjen! Litt slitsomt... men pytt, en får bite tennene sammen og ta i mot alle fridager en kan få! OG alle opplevelser en kan klare å samle sammen:-)

Konsert Blir neste litt for mye av det gode, for en stille og rolig gutt som meg! Som vanligvis er fornøyd bare jeg kommer meg inn hageporten hjemme og kan konsentrere meg om mine saker og ting! Men av og til blir det bare slik - at ulike avtaler topper seg rundt noenlunde samme dato! Som nå, først ferie, så konsert, og til uken... besøk! Vel, det siste er ikke helt sikkert da, så mulig jeg kan låse døren på fredag og bare slappe av med mine planter:-)

Koselig selvsagt, på en måte, men hvis det fortsetter... må jeg snart begynne å legge inn "hvileperioder" i stedet for "avtaler" i kalenderen min! Vel, SÅ alvorlig er det selvsagt ikke, snart er kalenderen blank igjen og jeg kan "vie" meg til hagearbeid og plantepusling igjen...

Hva jeg skal NÅ? Glemte å si det kanskje? Norwegian Wood, konsert med KENT! I kveld! I Oslo! Omsider! Gleder meg!

Å ja, og så skal jeg jo ha bilen på verksted på mandag... men gleder meg ikke så mye til DET da!

  09-06-2014

Ja, så var DEN ferien over!

      Tastet ned klokken 12:31:42 og lagret under: 
  • Generelt

Skal innrømme at chartertur fra Kjevik, på et fullt fly sammen med mennesker du ikke kjenner - og som du etter et raskt blikk slår fast at du ikke egentlig har lyst til å bli kjent med heller... til et sted du ikke har hørt om... ikke nettopp er det som har stått for meg som ønskeferien... Og så var det en liten nedtur at jeg ikke kunne få skiltet med "Jeg reiser alene" rundt halsen! De påsto jeg var for gammel for slikt! Hørt på maken?

Sol og sommerMen - siden jeg kunne krysse av for "sol", "varme" og "billig" og plusse på med "all inclusive"... så - why not? Hadde behov for å komme meg bort fra hverdagen - i det minste for noen dager, så får heller "ut av verden" opplevelsene komme seinere en gang!

Det er jo litt rart å komme til et land hvor en aldri har vært før, med et språk det er umulig å forstå en ting av... En forstår jo ikke engang om skiltene viser navnet på stedet/byen - eller veien til moskeen! Da er det greit å bli møtt av en guide på flyplassen som fører deg til riktig buss, som igjen slipper deg av på riktig hotell! Har en bestilt "all inclusive" så har en bestilt det!
Nå var det helt klart andre medreisende som hadde større behov for guiding enn hva jeg hadde, for noen begynte festingen rett etter taxfreebutikken på Kjevik... Har en bare en ukes ferie - så må tiden tydeligvis utnyttes fra første minutt!
Og så mange "festlige" og "morsomme" mennesker en treffer på slike turer! Gamle vitser blir som nye - og kan fortelles igjen og igjen... men klokken 07.45 på dag 5 burde selv vitsefortellerne forstå at vitsene på en måte er litt utslitt... Da blir selv en avstand på 5 bord litt i korteste laget!

Men men, det er jo en god del timer igjen hvor en klarer å unngå denslags, og kan fylle ørene med bølgeskvulp mot stranden, spurvemusikk i busker og kratt - og måker... som virker å snakke samme språk overalt...

Dessuten, når en samler såpass mange mennesker på et sted, vil det jo så klart finnes noen som er "ok" også... Jeg var jo der bl.a:-) Problemet kan være å finne frem til disse få individene da, og av og til trenger en ikke engang å lete, en bare "dumper borti" noen - helt tilfeldig. Som da jeg var på vei til stranden - og gikk i mine egne tanker og beundret rekken av oleanderbusker...(Jo tenk, de vokser faktisk andre steder enn på Sardinia også! Hva en lærer her i livet!)... og plutselig dumpet borti en annen person som også gikk i egne tanker... og tilfeldigvis var norsk og skulle samme vei! Kjekt det, og han fortalte ikke en eneste vits på veien! Koselig selskap fra da av - og noen å spise middag sammen med er jo også en pluss:-) Hører bl.a ikke vitsene fra nabobordet så godt da;-)

Siden jeg er i gang med innrømmelser... så må jeg jo medgi at solseng, parasoll og en kald øl på en varm strand - HAR en viss sjarm! Og etter å ha forvisset meg om at havet ikke inneholdt isflak, men faktisk hadde en noenlunde behagelig temperatur... etter de første minuttene i nedsenket tilstand... var livet på badehåndkle slett ikke så ille!
Ikke at jeg er noen badenymfe altså, men - noe skal en jo fylle dagene med når en ikke søker "ekstremopplevelser" eller vil utforske stedets natur og folkeliv! Og så jager det bort rastløsheten og kjøler kroppen - slik at en blir klar til nytt opphold på solsengen.

Etter oppholdet i Middelhavet - gikk jeg langs stranden for å la solen tørke kroppen... og for å kikke etter fine steiner jeg kunne plukke med meg hjem! Og kikker en - så finner en som oftest noe... og selv om jeg prøvde å begrense meg så godt jeg kunne - ble det etterhvert en liten håndfull eller to som fant veien tilbake til hotellet. Dessverre hadde jeg ikke fått med meg at det IKKE ER LOV  å ta med en eneste liten stein ut fra Tyrkia... så "mine" steiner kom ikke lenger vekk fra stranden enn til en søppelbøtte på flyplassen i Antalya... NEDTUR! For selv om "mine" steiner ikke var i nærheten av det en kan kalle "antikke" rester... fristet ikke en mulig overnatting - eller 14 - i en tyrkisk politicelle nok til at jeg våget å ta sjansen på en liten privat "steineksport".

Slik sett fikk jo ikke mitt første opphold i Tyrkia den beste avslutningen... men, jeg kan vel igrunn ikke klage fordi om landet har sine egne lover? Og hvis du spør meg om hva jeg synes om Tyrkia, eller om tyrkisk mat, drikke og kultur... så har jeg ingen ide! Jeg vet like lite om Tyrkia og alt det andre i dag som da jeg dro... og i denne ferien - var det helt greit! Jeg fikk sol og varme - og det var billig!

Og jeg kunne gjerne ha blitt en uke til... merket jeg da jeg kom hjem! Det var fryktelig tungt å komme i gang igjen, selv med nesten 3 hele dager fri før hverdag og jobben kallet! Hodet har tydeligvis ikke fått tømt seg skikkelig likevel - og da har vel ikke kroppen klart å koble helt av den heller stakkar:-) Men - det var jo et fint avbrekk, så får jeg satse på at den norske sommeren klarer å få skikk på rusket jeg ikke ble kvitt i Tyrkia:-)

  30-05-2014

Jaja... så er det ferie da!

      Tastet ned klokken 23:50:13 og lagret under: 
  • Generelt

Det er vel ikke så mye mer å si - egentlig? Litt kjedelig at det ikke høljer ned her da, eller i det minste er overskyet, eller at det ikke er litt kaldere, eller blåser noe grusomt... Nei, forresten, ikke det siste... da blåser jo alt vekk fra verandaen min også!

Beina oppMen - greit nok, dere får få det været dere får... så tar jeg det været jeg får... så blir vi sikkert fornøyd alle sammen, sånn noenlunde da:-) Og ferie er ferie - og jeg skal ikke tenke på jobb eller kunder eller at huset er fullt av gult pollen fra furuene i nærheten!

Skal ikke tenke på veggen som skulle ha vært vasket og malt, eller restskatten, eller at bilen skal på verksted... eller at jeg egentlig hadde tenkt meg et helt annet sted i ferien...

Kort sagt, jeg skal ikke tenke så mye, bare koble ut, slappe av, ikke gjøre noe... kort sagt:
Jeg skal ha F E R I E!

Så får dere kose dere så godt dere kan alle sammen:-)

  17-05-2014

Gratulerer med dagen!

      Tastet ned klokken 07:00:13 og lagret under: 
  • Generelt

Hurra! 17.maiGoogle er din venn, så da er vel Google min venn også går jeg utifra... og siden Google er så snill og grei... har Google sikkert ikke noe imot at jeg låner et bilde fra startsiden hans/hennes/dets...

Og med det bildet - og disse ordene - vil jeg igjen ønske alle mine lesere en riktig fin syttende mai! Gratulerer med de første 200, lykke til med de neste!

  16-05-2014

Fridagen før fridagen før...

      Tastet ned klokken 22:26:03 og lagret under: 
  • Generelt

Tenk, jeg klarte å klore til meg en fridag før fridagen... som igrunn var fridag for meg uansett! Slike bevegelige helligdager skulle aldri falle på en lørdag, den forsvinner jo på en måte! Som fridag altså! Men - dagen i dag var jo en helt alminnelig fredag - og jeg hadde altså fri!

dagen før dagenEller fri og fri, fysisk var det mer anstrengende enn å gå på jobb... men likevel, så lenge jeg kan ta pauser når jeg selv vil så er det jo fri likevel da:-) Har jo så mange planer for disse dagene... men det blir jo aldri slik at jeg klarer å komme gjennom listen. Skulle tro at jeg etter å ha fått så mange år på "baken" hadde forstått det nå, men - det har jeg altså ikke!
Men - terrassen er i det minste nyoljet i tide til nasjonaldagen, og det er ikke ille bare det! Dagen startet med overskyet vær - med utsikt til nedbør... så jeg våget ikke å sette i gang med det sammen... og allerede der sprakk planen min... Da uværskyene trakk vekk - var det bare å sette i gang... og da måtte jeg jo bare fortsette til jeg var ferdig... selv om solen plutselig spratt frem fra skyene og holdt seg der! Skal visst ikke olje i sol... men, gjort er gjort... og det LUKTER i det minste godt!

Slikt arbeid er så deilig avslappende... til tross for at knær og rygg skriker "pause"! Kosten går automatisk der den skal, en flytter seg dit en skal... en kan bruke hodet til å tenke på andre ting... Som at det er endel spikre som må opp og ut og erstattes med skruer, at her skulle jeg ha skurt grundigere, der vokser en løvetann i naboens plen og der kjørte sykebilen forbi... og hva var det nå jeg skulle sjekke på bilen igjen?
Og andre tanker som bare kommer... om alt mulig... Noen blir hengende en stund, kikket på i ulike vinkler, diskutert og kassert... og så forsvinner de og blir erstattet av en ny tanke...
Ting som har skjedd i det siste, eller for lenge siden, eller noe som skal eller kan skje i overmorgen - eller neste helg... ferien, konserten du skal på i juni... eller når det nå var... Alt mulig kan dukke opp, bli tenkt på, bli tenkt gjennom, bli tenkt ferdig... eller ikke. Men hodet blir i det minste brukt til noe... annet enn daglige rutinejobber
Det er jo terapi, herlig avslappende... nesten som å vaske opp:-)

Neida, du må ikke tro det har begynt å "rable" for meg... det er vel ikke SÅ rart at jeg LIKER å olje terrassen i timesvis? Neida, jeg er klar og tydelig i toppen... fremdeles:-)

Med den "lille" jobben unnagjort - kan jeg feire Grunnlovsjubileet og nasjonaldagen i morgen... godt fornøyd. Ja, ikke det at jeg skal gå i tog, vinke med flagg eller faner... Skal ikke spise is eller vaffel, ikke engang en liten pølse! Ikke det at jeg ikke bryr meg altså, men jeg kommer meg "dessverre" ikke ut... terrassen er fremdeles våt, og jeg kan jo ikke tråkke på den da!

Så jeg må nok holde meg inne og slite meg gjennom dagen så godt jeg kan:-) Men ikke tenk på meg, jeg ønsker dere alle en riktig fin 17.mai!

  11-05-2014

Fordi jeg fortjener det...?

      Tastet ned klokken 21:24:29 og lagret under: 
  • Generelt

Innrømmer det gjerne, jeg synes det er gøy når noen viser at de er fornøyd med noe jeg har sagt eller gjort! Trenger ikke være så store greiene heller, et "Takk" eller et smil... skal ikke mer til for meg, er billig slik:-)

Vin og vinDet hender jo selvsagt at noen takker og bukker så en kunne tro en hadde reddet både liv og eiendom for vedkommende, for ingenting... og da blir det jo bare en smule latterlig. Og så er det disse "automatiserte" takkene - som altså ikke betyr noe, vedkommende har egentlig ikke peiling på hva han takker for... eller hvem han takker.
Og så alle disse andre - som skal fortelle deg hvor flink du er - som en del av en eller annen strategi! Fordi det er god politikk, fordi de har vært på kurs og blitt fortalt at det er slik det skal være.

Nei, det er ikke disse jeg synes er gøy... slike får det ikke til å rykke i en eneste liten fiber... Jeg VET jo når jeg har gjort noe bra, noe som kanskje er verdt litt "skryt" fra dem som er ansatt for å gjøre slikt... Og jeg vet når jeg har gjort det "lille ekstra" som kan kvalifisere til en litt større "takk" fra en kunde...
Men - sånn til daglig... så gjør vel jeg en helt grei og normal jobb - som de fleste andre rundt meg? Med andre ord - ikke noe som kvalifiserer til ekstra belønning... "Belønningen" sånn i det daglige - går jo begge veier, på en måte en byttehandel mellom kunde og selger... Jeg sier "Hei" og møter dem med et smil, de sier "Takk" og smiler når de går... Og vi har begge fått noe som gjør godt, og det koster ikke en krone! Enkelt, men vanskelig for noen...

Men altså, av og til skjer det jo - en kunde er bare SÅ fornøyd med det jeg har gjort... at det havner en gave i mine hender... Ikke helt etter "regelboka", men... så lenge vedkommende ikke har fått noen "fordeler" av min hjelp skulle jeg tro det er mulig å se gjennom fingrene med det.
Av og til synes jeg kanskje det er velfortjent... mens andre ganger... har jeg vel ikke gjort noe annet enn å bruke litt mer tid og litt flere ord på vedkommende... fordi det var nødvendig der og da...

Og det var nettopp en kunde av siste kategori som hadde vært innom og satt fra seg gaven - en dag jeg ikke var på jobb! Tar jo selvsagt imot, synes det var gøy... og siden "kunden alltid har rett" (o'sukk...) så har jeg helt sikkert fortjent det:-)

  01-05-2014

Livet... her og nå, eller?

      Tastet ned klokken 12:56:43 og lagret under: 
  • Generelt

Så fikk jeg igjen en påminnelse om hvor uberegnelig livet kan være, hvor raskt alt kan endres, hvor fort det kan ta slutt. Fra frisk, til litt syk, til død... på bare noen uker.

En kan bli innblandet i ulykker, forbrytelser, tilfeldigheter, katastrofer, det kan være ens egen - eller andres feil... Det kan skyldes sykdom, som kanskje utvikler seg over tid... og hvor du på en måte får forberedt deg og de rundt deg på slutten som kommer...

TenkerEller når alderen innhenter deg, sakte men sikkert... en gang må det jo ta slutt og det er noe du på en måte "forventet" liksom..

Likevel - å gå fra å være "normalt" frisk til alvorlig syk i løpet av noen uker - før kontakten nappes ut... er det som virkelig setter en støkk i meg! Å velge "avreisemåte" er det ikke så mange gjør - heldigvis kan en vel si - men, tror vel kanskje brå og plutselig ville være å foretrekke - for meg, fremfor en måneds varsel.

Død er jo ikke noe enestående eller spesielt, og mange ganger kan en bli forundret over hvor lite et liv betyr rundt om i verden... og i nærheten. Men jo nærmere den kommer "deg" og de du kjenner - jo mer berører det deg. 239 mennesker døde i flyulykken i Malaysia, nærmere 300 i en ferjeulykke i Sør-Korea... det blir et "uff" og trekk på skulderen, ukjent antall i kriger og konflikter ulike steder i verden... Samme reaksjon.
Synd - men kanskje er det best slik? Skulle vi tatt inn over oss all elendigheten som skjer i verden rundt oss ville vi fått et veldig deprimerende liv...

Det er vel derfor helt naturlig at vi reagerer ekstra når det berører oss selv eller noen vi kjenner godt. Føler med og blir berørt... og tenker kanskje over hvor heldig en selv er som tross alt har et liv å leve - fremdeles.

For hva betyr en vond rygg, tynt hår, vonde knær, en kjedelig jobb, litt hodepine og restskatt i et slikt perspektiv? Hvorfor bruke tiden på å klage over småting og ting en ikke kan gjøre noe med likevel? Hvorfor ikke bare glede seg over hver dag en våkner... og hver dag en kan gå til en seng... uskadet? Hvorfor ikke bare se fremover med forventning og glede og la det som ligger bak ligge der? Huske og glede seg over det du er fornøyd med og glemme det du egentlig ikke vil huske?
Ja, hvorfor ikke bare være litt mer fornøyd med det du har, og hvis du vil - prøve å forbedre det? Eller i det minste gjøre det beste ut av det?

Høres jo så lett ut, ikke sant? Men så vanskelig likevel... Klare å skrelle vekk alt som ikke betyr noe og fokuserer på det godt? Hadde det enda vært like lett som det høres ut, for det er jo så godt å ha noe å sutre over... så deilig å kose seg med misnøyen... Av og til har vel alle et behov for å få ut både misnøye, frustrasjon og resten av registeret... Det gjør godt, er sikkert sunt og er helt greit... men behovet er vel ikke tilstede hele tiden...

Men - det er jo mulig å prøve... og med litt øvelse... så kanskje?

  26-04-2014

Det er dager da...

      Tastet ned klokken 01:59:22 og lagret under: 
  • Generelt

Dager... da du våkner - nesten opplagt og munter, og dager da du er ingen av delene... Dager da du er munter - uten å være opplagt, og omvendt. Det er dager av alle slag - og en kan liksom aldri være sikker på hvordan dagen BLIR liksom... heldigvis - eller uheldigvis.

Av en eller annen grunn skriver jeg (avogtil) "DU"... når jeg mener "JEG" - men det KAN jo være slik med deg også... så - du (nå mener jeg "DU") får leve med det. 

OppNedDager - da du av en eller annen grunn får nesten hver kunde til å smile før han går! Og for hvert smil - blir dagen finere og finere! Og når smilet sitter VELDIG langt inne - og det kommer til slutt - er det ekstra givende! "Ha en fin dag videre" blir til ord som betyr noe en slik dag, ikke bare en innøvd frase...

Dager - da du kommer hjem og finner postkort fra utlandet, fra noen du kjenner som har kommet hjem for flere måneder siden... Du blir glad, for selv om du vet - og har blitt fortalt - hva de opplevde og hvordan de hadde det på stedet... gir likevel ordene på kortet og måten de er formulert på - et lite og nakent øyeblikksbilde fra "der-og-da". Og - ikke minst, de brukte litt av ferien sin til å tenke på MEG!

Dager - da det plutselig spretter opp en melding på telefonen, fra en gammel kollega... "Hei! Lenge siden, tenker på deg, håper du har det fint! Savner deg!" Og selv om jeg ikke er noe "sippehue" - så blir jeg jo litt rørt da! Og må roe meg litt ned før jeg klarer å treffe tastene til et lite svar...

Dager - da du finner et brev i postkassen - som IKKE er en regning! Som riktignok har vært på en liten tur rundt i naboenes postkasser på grunn av en manglende null i adressen... men pytt, det lå jo i en konvolutt - så ingen skade skjedd. Og innholdet treffer deg - et sted, slik at du blir varm og god i hele kroppen, og igjen - litt rørt... men mest glad... Da har du en fin dag!
Kanskje har avsender tatt litt vel hardt i, vært litt for høyt oppe, vært litt for grepet av stunden... men likevel, når du etter å ha trukket fra 80% sitter igjen med en god følelse... så må det jo være noe sant i ordene som står der da? Og dagen er fremdeles fin!

Dager - da et planlagt besøk i lunsjen - som forventet - blir dagens høydepunkt! Da minuttene flyr av gårde og en du innser at en halv time er så altfor kort! Da det igjen går opp for deg at du godt kunne hatt en slik lunsj hver dag! At det du egentlig savner med jobben er nettopp dette... en liten halvtime med "fornuftig" prat mellom "fornuftige" personer!

Slike små opplevelser, som gjør hverdagen lettere og lysere, uten at du nødvendigvis svever i skyene hele tiden. Alt annet blir liksom så... "greit"... på en måte.

Og så er det disse andre dagene da, der et skjevt ord, en uheldig formulering, et surt svar, en uventet regning, en sms med unødvendig innhold... en liten "filleting" som ødelegger resten av dagen! Og kanskje dagen etter... og den etter det. Som ødelegger timer du egentlig skulle - og prøver - å glede deg over... Selv om du avfeier det hele og tenker på andre ting... ligger det i bakhode og murrer...

Og - samtidig som du er opprørt over det som har gjort "ødelagt" dagen din... tenker du på at du selv kanskje heller ikke alltid er like velformulert og klar som du skulle ønsket deg... eller tenkt deg. Og at du sannsynligvis innimellom også formørker andres dag - med ord, handlinger eller væremåte... og det er jo noe en bør ta innover seg!

Men, i løpet av ett år - eller et liv - så er vel de fleste dagene noe midt i mellom... Ikke helt der oppe, og heldigvis ikke der nede heller... Og heldigvis, så er det vel de fine dagene du husker lengst... de i mellom går greit nok... og så må en bare få lagt disse "andre" bak seg - fortest mulig...

  20-04-2014

og nå som jeg begynte å tro...

      Tastet ned klokken 11:47:24 og lagret under: 
  • Generelt

Nei, til tross for en lang påskehelg har jeg ikke gått inn i flokken av "troende", men takker for - og tar selvsagt imot - alle fridagene! Nei, jeg tenkte faktisk på FRP, det har blitt så stille fra den kanten etter valget! Har omtrent ikke hørt noe fra Siv etterpå - og landet Norge har ikke plutselig begynt å bruke uhemmet av oljepengene heller... Så - jeg begynt altså å tro at FRP kanskje hadde blitt et ansvarlig parti, med fornuftige meninger, fritt for utspill langt til høyre for virkeligheten. *)
*) min oppfatning av virkeligheten altså! 

valgfagMen så slo denne artikkelen  mot meg, fra Johan Aas som uttaler at "Nynorsken er for vanskelig for oss" og spør "hvorfor skal vi måtte slite med den?" 
Hallo? Dette er altså lederen fra et av fylkeslagene i FRP! Og på steget over sitter altså de som styrer landet! Hvis også de mener at nynorsk er for vanskelig - blir jeg virkelig bekymret for alle andre områder disse menneskene skal bruke hodene sine på!

Et av poengene han fremfører er at det blir så byråkratisk å måtte slite med to skriftspråk*), og at det koster så mye! Hallo? Norge har vel aldri vært bedre rustet økonomisk enn nå til å klare de utgiftene en slik "luksus" måtte medføre. Og hva vil ikke en folkeavstemning koste - selv om det blir avholdt sammen med et kommune- og fylkestingsvalg?
*) 2 eller 3 skriftspråk? Samisk må vel på en måte regnes med... og han vil ta bort det også som valgfag i skolen...  

Tror faktisk ikke noen har vondt av å bruke noen timer av skoletiden på nynorsk, det er vel heller noe med innstillinger og holdninger - både fra politikere som Johan Aas og andre "ansvarlige" voksne som gjør det til et "problemfag". Undervist på en riktig måte - med glød og iver - så hadde kanskje flere "hatere" og andre som syntes det er "for vanskelig" - sett og opplevd alle skattene som ligger i språket!

Det "vanskelige" med nynorsk - og alle språk går jeg utfra, er at det etterhvert er blitt så "utvannet" på en måte. "Alt" er tillatt... og da blir det jo vanskelig(ere) finne den riktige veien. Mange skriver jo også på dialekten sin... og det kan jo være fint og greit til sitt bruk... men i andre ganger kan det virke som det er mangel på kunnskap om begge målformer... Men det var nå mine tanker og en helt annen diskusjon.

"Vi vil jo at folk som snakker nynorsk i dag, de må selvsagt få lov til det. Men de som ikke gjør det, de må jo få lov til å bruke sin dialekt."  sier Johan Aas... og det var jo storsinnet av han. Men kanskje det blir hans krav ved neste folkeavstemning? At alle skal snakke bokmål? Dialekter skal bli bannlyst?
Forresten, mens vi er i gang... hvorfor ikke ta vekk matematikk også, ihvertfall mesteparten. La oss begrense oss til den lille multiplikasjonstabellen, den holder for de fleste og ligger på et greit vanskelighetsnivå. Og kjemi, fysikk og religionsfag... hvem trenger egentlig det?

Og - til slutt: Skulle jo selvsagt ha skrevet dette på nynorsk... for å forsterke mitt poeng! Og det kunne jeg selvsagt ha gjort - selv om det ville ha tatt litt lenger tid... både å skrive og lese. Men - syntes det passet veldig godt jeg, å skrive mitt forsvar for nynorsk på bokmål!

  13-04-2014

Utrolig hva som kan dukke opp...

      Tastet ned klokken 17:12:46 og lagret under: 
  • Generelt

Joda, jeg surret meg altså inn på fjesboka! Et sted jeg var overbevist om at jeg ALDRI skulle sette mine bein! DET har jeg jo for så vidt ikke gjort heller, sånn bokstavelig - men jeg havnet nå inn der likevel. Skulle bare ha kontakt med kundeservice til Canal Digital - og på tidspunktet jeg hadde behov for hjelp - var tydeligvis fjesboka eneste alternativ.

Facebook - nameOg - siden jeg likevel var inne - kikket jeg meg litt rundt, og... vel, jeg er der enda for å si det slik. Har klart å begrense omfanget av "venneskaren" til den nærmeste - og litt utvidede - familie, og det er jo litt kjekt å se hva ungdommen driver med. Ikke mye de gidder å formidler til en perifer onkel på andre måter... naturlig nok... egentlig.

Facebook (joda, jeg KAN skrive det riktig :-) er litt masete på flere områder, bl.a kommer den stadig vekk med "forslag" til nye venner, som regel "venner" av mine "venner"... eller "venner" av de igjen. Og de aller fleste av disse aner jeg ikke hvem er - og har ingen interesse av å legge de til i min venneliste... og de har neppe like lite interesse av å legge til meg! Det måtte jo i tilfelle være disse som har hundrevis av venner på listen sin - men hvem har SÅ mange venner da?
Likevel kikker jeg jo på forslagene, for å se om det skulle være noen av interesse der. Må tilstå at min svakhet er navn, tror det området i hjernen min er dårlig utviklet! Så jeg er avhengig av å dra kjensel på vedkommende fra profilbildet også... og profilbilder ER jo av varierende kvalitet da!

Innimellom foreslår "boka" til og med helt vilkårlige profiler (tror jeg) og lurer på om jeg kanskje muligens vil ha disse som venner?

Og her en dag dukket det plutselig opp et bilde med et navnet som på en eller annen måte virket kjent. Jeg studerte bildet igjen og igjen - uten at det ringte noen bjeller... men til slutt falt bitene på plass... Men kunne det virkelig være... kunne virkelig en person forandre seg SÅ mye?

Blir nesten litt flau over reaksjonen min, men første tanken som slo meg var: "Takk og lov at det ikke ble oss to!" Og hun som var SÅ overjordisk vakker... dengang håret var langt, kroppen rask, musikken høy og støyende? Den gang det var vin, visesang og levende lys. Dengang sommeren var lang og varm. Dengang vi så på 20 åringer som "gamlinger" med livet bak seg!

Jeg lukket boka og uten profilbildet foran meg ble minnene litt tydeligere etterhvert... Herregud så forelsket vi var! Så fint vi hadde det! ALT var fint, varmt og vakkert, selv regnet - hvis det regnet da, husker ikke helt. Sov vi den sommeren? Må vel selvsagt ha gjort det, men jeg husker bare lange samtaler i tussmørket rundt levende lys, turer i trange smaug, en kopp te på en liten kafé nede på torget... Hvordan det sluttet husker jeg ikke helt, men høsten kom og det ble kaldt...

Joda, det var en fin tid og fine minner, fint å tenke tilbake på... men "venner"? Nå - på Facebook? Nei, tror ikke det nei!

Noen dager etter satt jeg igjen og bladde gjennom listen med forslag, uten å finne noe som pirret en eneste fiber i kroppen. Nei, ingen kjente der... og det ville jo forsåvidt ha vært veldig overraskende. Men noe ble jo litt pirret likevel da, nysgjerrigheten! Kanskje det var flere gamle kjente fra de glade ungdomsår - ikke nødvendigvis kjærester - her inne? Hadde jeg enda vært bedre på navn! Hva var det nå de det het da?

Etter noen kvelder hvor jeg vred hjernen etter ulike navnkombinasjoner kunne jeg slå fast at selv om jeg fant et par stykker - så husker jeg dårligere enn jeg har trodd! Eller så bruker mine tidligere venner tiden andre steder enn Facebook - eller muligens har de tatt kvelden for godt. Kan ikke egentlig si jeg ble skuffet over manglende funn, har jo ikke savnet de SÅ mye alle disse årene. Dessuten - en skal ikke rippe for mye opp i gamle minner, da blir de kanskje ikke så gode lenger!

De fleste av de få jeg fant, kjente jeg og vanket sammen med i noen år, og ingen vekker ikke så særlig sterke minner, heller ikke noe lyst til å bli "venner" med dem igjen. Det var fint og gøy da, men...

Noen få - eller faktisk bare en - kjente jeg bare noen få måneder... men de minnene har fulgt - og preget - meg hele livet etterpå. Og selv om profilbildet var fra i dag og ikke fra da - var jeg ikke i tvil om at det var riktig person. Men - selv her, med en person som hadde etterlatt så sterke inntrykk - følte jeg ikke behov for å gjenoppta vennskapet.

Nei, jeg får prøve å holde meg oppdatert med mine familievenner - og prøve å bevare vennskapet i den lille kretsen. Selv det kan bli en utfordring... kanskje:-)

Da jeg gikk forbi speilet en dag tenkte jeg at det var da merkelig at alle andre hadde forandret seg så til de grader... Jeg mener, er det bare meg som går gjennom livet helt umerket av tidens tann?
:-P

  06-04-2014

Jotakk, det står til liv!

      Tastet ned klokken 21:48:16 og lagret under: 
  • Generelt

Neivel, så har jeg ikke vært så aktiv på bloggen min de siste månedene... så slik sett er det vel på tide jeg skriver et lite innlegg igjen.
Og på en tåkefylt og sur søndag ettermiddag passer det jo greit å bruke tiden på slikt.

Alene i tåkenDet er jo utgjort også da, at en skal våkne opp til drittvær når en omsider har noen dager fri! Og det etter en uke med sol, herlig temperatur og fuglesang overalt! Hadde SÅ mange planer... men værskifte satte en stopper for alle sammen. Lite morsomt å pusle i hagen når regnet siler ned.

Så - derfor ble det slik det stort sett har blitt siden høsten kom, sløve i sofaen med et middels interessant program på tv'en... eller skumme gjennom noen websider. Har liksom bare ventet... på kvelden, på neste dag, på neste fridag, neste helg... på vinteren, snøen, våren... på sol og varme... på noe.

Joda, vi har jo hatt både snø og vinter, og våren er på vei og solen kommer nok den også - etterhvert. Men det er ikke alltid det du venter på kommer på den måten du hadde ventet likevel, og når endelig DET går opp for deg - virker ventetiden så utrolig bortkastet. Men - en lærer jo litt etterhvert, selv i min alder:-)

Nei, det er vel rett og slett på tide å få kroppen i gang igjen, trekke ut av sofakroken og gjøre noe fornuftig... eller i det minste gjøre noe! Og jeg er jo allerede på gang, småplantene som ankom fra Zimtrade er allerede i jorden og på god vei mot en blomstrende sommer:-)

Mens tåken fremdeles ligger tykk rundt huset, er blåfargen i mitt indre i ferd med å lette og innta en mer munter fargetone...
så jotakk, jeg har det vel noenlunde bra egentlig, takk for at du spurte!

  © 2004 - 2015 :www.hovlandsdal.com | Powered by MoB 
| Valid XHTML 1.0 Strict!