men 170 millioner ekstra høres jo unektelig mye ut. 90 kroner virker derimot ikke SÅ mye ut, og jeg har for så vidt ikke noe problem med å betale den regningen. Jeg snakker selvsagt om NRK's foreslåtte lisensøkning, og det har - som alltid - satt sinnene i kok i ulike kommentarfelt .
Skal ikke kommentere de ulike innleggene, orker ikke engang å lese mer enn noen få, de er som innlegg i andre nettdebatter, bare fastslå at de fleste av skribentene ikke synes å ha overvettes mye tilovers for verken lisensen eller NRK.

Men etter det jeg forstår mottar også TV2 nå "lisenspenger" - direkte fra felleskassen, men ingen har fortalt meg hvor mye jeg betaler for å motta TV2's reklamefylte sendinger "gratis". Og siden jeg er så "heldig" å være tilkoblet et kabelanlegg - må jeg betale en årlig avgift/regning på størrelse med tv-lisensen, i tillegg til en fin liten faktura hvert kvartal. Bortsett fra NRK* er alle de andre kanalene fylt med reklame - og burde etter min mening få inn nok penger den veien - uten å kreve mer fra meg!

*) Joda, jeg er klar over at det er reklame i enkelte sendinger i NRK også, "sponsor"/"støttet av" osv, men så lenge det er før og etter sendingen kan jeg akseptere det... 

Men - for å komme tilbake til lisenspengene. Når jeg tenker på alt jeg egentlig får for disse pengene - kan i hvertfall jeg ikke klage på beløpet. Et utall av radiokanaler, tre tv-kanaler, nrk.no, yr.no, ut.no, dit.no og nett-tv, bare for å nevne noen! **) Og alt dette får jeg i TILLEGG til tv-programmene som de fleste tenker på når de snakker om lisensen.

**) Mange kritikere er SÅ i mot at NRK skal holde på med dette... Bruke lisenspengene på ting alle kan benytte seg av - helt gratis - er jo nesten ikke til å holde ut. Slike tjenester skal heller overlates til kommersielle aktører... som vet hvordan slikt skal drives... eller få inntekter om du vil. 

Problemet er jo egentlig at jeg benytter meg altfor lite av alle disse tilbudene, men det kan jeg jo ikke klandre NRK for... Bortsett fra nyhetene har jeg en stygg uvane å glemmer å sjekke hva som går på NRK, og ikke minst NÅR det går. Derfor har jeg i det siste begynt å sjekke innom tv.nrk.no for å se hva jeg har gått glipp av! Og ikke minst - bruke muligheten til å se det i ettertid - før det er for seint!

Som i dag, da jeg oppdaget at en liten konsert med Kari Bremnes  i "Studio 1" hadde gått meg hus forbi! Nå fikk jeg den med meg - uansett, og i utmerket kvalitet og god lyd, og på et tidspunkt som passet meg!
Og så MANGE program som ligger der! Hvis du ikke har vært innom enda, ta en kikk - kanskje du finner noe du har gått glipp av du også!

Men nå må jeg avslutte - har en konsert  jeg må få med meg før kvelden er over! Eller, kanskje jeg venter til i morgen...

Aldri har det passet bedre med en seniordag, men denne gangen fikk jeg heldigvis/uheldigvis en påfølgende fridag i tillegg... En dag til å skyve hverdagen bort, prøve å finne solskinn og overskudd nok til å komme gjennom ukene frem til ferien... og tiden etter.

Joda, jeg fant solskinn... korte glimt mellom regnbyger og mine egne (medbrakte) mørke skyer... og det meste ser litt bedre ut etter en flaske vin... eller var det to? Og så gjør jo vinen at en ikke helt klarer å ha så mange ulike tanker i hodet samtidig - og må prøve å konsentrere seg om den en har foran seg i øyeblikket.

Det heldige med den ekstra fridagen? Jo, jeg må innrømme at kombinasjonen lang arbeidsdag, lite søvn og litt for mye vin - ikke lenger er det jeg takler best... Og da var det jo godt å ha en hel dag til "egenpleie".
Det uheldige med den ekstra fridagen? En får jo så utrolig mye tid å tenke på når en bare ligger og egentlig ikke orker - eller finner - noe positivt og oppmuntrende å tenke på, men har nok med å syns synd på seg selv! Som om DET gjør det hele noe bedre! Skyene blir mørkere enn de var før, frustrasjonen og håpløsheten likeså... og ikke en "overtrykksventil" i sikte!

Jaja, Brann fikk i kveld sin femte hjemmeseier på rad... uten at jeg ble så veldig oppstemt av den grunn, men det hjalp jo litt. En god natts søvn nå, eller en natt søvn... så kommer jeg meg nok gjennom morgendagen også!

Så ser jeg vel et glimt av solen i løpet av helgen...

De siste ukene har jeg stadig vekk sjekket et utall av ulike kompaktkamera, klar for å slå til når/hvis det rette tilbudet dukket opp. Ikke at det er noen nyhet i og for seg, men to "meldte" tilbud fikk meg til å bli litt mer aktiv enn vanlig... og dessuten hadde jeg nå bestemt meg for å ikke lenger bare "kikke" og "ønsker meg", nå skulle jeg omsider få ut fingeren og slå til!

Men det var disse to "meldte" tilbudene da. FotoVideo hadde en ukes fotomesse, med dagstilbud på en mengde ulike varer. Kjekt for de som tilfeldigvis oppholder seg i hovedstaden, vi andre måtte bare håpe på at det fremdeles var noe igjen når de omsider (2 timer seinere) åpnet for bestilling over nettet... Eller kontakte de kjente vi måtte ha på stedet og håpe de gadd/hadde tid til å ta turen innom butikken.

Vel, nå var det egentlig bare et kamera jeg var interessert i, et Canon PowerShot S100. (Joda, jeg VET det er kommet en ny modell, men egentlig er det vel bare WiFi som er nytt? Og det har jeg ikke veldig behov for... ) Dagstilbudene virket slik at prisen først ble avslørt kvelden før, og det var først da prisen stod på trykk jeg begynte å lure på dette med... "tilbud".
Kr 1495,- var for så vidt en grei pris, egentlig et veldig godt kjøp, ikke noe å klage over slik sett. Men, når de selger kamera for 1990,- til daglig og skriver at du sparer 998,- ved å kjøpe det NÅ... skulle jeg jo egentlig bare ha betalt en snau tusenlapp?
Forklaringen fra FotoVideo var at da annonsen var laget var prisen høyere... og at de ikke hadde klart å rette teksten i brosjyren! For så vidt greit nok, men samme teksten stod på websiden deres - og DET måtte det jo være mulig å rette på før dagen kom?
Selv om jeg "godtar" forklaringen deres - så sitter jeg likevel igjen med en liten mistanke om planlagt "triksing" med "førpris"... for å få tilbudet til å virke enda bedre enn det egentlig var...

Tilbud nummer 2 kom fra dustinhome.no, med vanvittige pristilbud en hel weekend! Og ett av disse tilbudene var et Canon Powershot G15 - som egentlig både er litt for stort og dyrt i forhold til hva jeg skal bruke det til, men... hvis prisen var så "vanvittig" så kanskje? Dette kamera kan du "få" til ca 4200,- både hos Dustinhome og FotoVideo, så da det stod -50% i tilbudet på Dustinhome hadde jeg nesten klikket på "kjøp" før jeg fikk lest resten av annonsen! Jeg mener: DET kamera til 2100!!!! Nesten for godt til å være sant... og det var det jo også! 3600 norske kroner skulle de ha, noe som skulle tilsi at de vanligvis selger denne modellen til 7200,- Så mye tror jeg faktisk aldri dette kamera ha kostet, selv da det var nytt!

Som du kanskje forstår ble det ikke noe kjøp, det ble bare en mail til kundeservice med diverse spørsmål om prosentregningen deres. Mailen ble videresendt til markedsavdelingen, og markedsavdelingen har ikke latt høre fra seg...

Neida, jeg gikk ikke i sjokk av disse oppdagelsene... fikk ikke engang litt høy puls! Om noe - ble det mer en liten - eller stor - vekker i forhold til alle disse "tilbudene" vi får kastet mot oss hver dag. Har egentlig aldri sjekket verken "førprisen" eller "tilbudsprisen" i alle reklamebladene, bare gått utfra at det virkelig VAR så gode tilbud som de reklamerte med.

Jeg mener, det finnes jo lover som skal regulere dette, gjør det ikke det da? Men uansett må jeg kanskje begynne å sjekke litt mer neste gang - uansett hvilke tilbud jeg vurderer å benytte meg av?

Kamera? Joda, jeg fikk mitt PowerShot S100 som planlagt, ved hjelp av en utsendt medarbeider i tigerstaden. Og jeg er fornøyd med både kamera (tror jeg) og prisen (er jeg helt sikker på) - så hvis vi nå bare kan få unnagjort april og mai - skal det få begynne å fange ferieminner under en litt sydligere sol!

Innimellom dukker det opp småting som ikke virke som det skal - sånn uten videre... og merkelig nok (!!) er gjerne slike "ting" i mitt tilfelle datarelatert.
For noen dager siden kom jeg over noe snadder som het "AirPlay" i forbindelse med iPad og XBMC... og siden jeg har begge måtte jo dette undersøkes! Skal ikke gå så dypt inn i saken, det ville ta ALTFOR lang tid - og er dessuten ufattelig kjedelig... hvis du ikke er spesielt interessert. Men problemet var i hovedsak at jeg enten fikk lyd - eller bilde, og det er jo litt kjedelig hvis du f.eks skal se en musikkvideo og mangler lyd... eller bildet. Tilslutt forsvant lyden, og da ble jo ikke bedre av den grunn!

Etter timevis med prøving av forskjellige innstillinger, finlesing av utallige foruminnlegg og andre supportsider uten å finne noe som kunne oppklare problemet mitt, gav jeg opp... og fant feilen! Løsningen var så enkel at det nesten er flaut å fortelle! Jeg - eller programmet som mottok lyd og bilde - hadde på en eller annen måte skudd lyden ned til null... ( Jeg velger å si det var programmet som hadde gjort det - høres litt bedre ut! ) Da volumknappen ble skrudd opp til normalt nivå var problemet løst! Så enkelt!
( Vel - det forklarer jo ikke hvorfor jeg enten fikk lyd eller bilde en periode - men det orker jeg ikke å tenke på nå! )

Andre "småting" jeg har brukt noen timer på i det siste er - selvsagt - et lite program jeg ikke egentlig trenger, men som hadde vært kjekt å ha liksom... Utgitt av en seriøs produsent, bare å laste ned og kjøre, så skulle det bare virke... i teorien! Men igjen, så virker det ikke. Ikke engang "litt" - det virker overhode ikke! Eller, det er jo pent å se på, men vil jeg ha noe pent å se på har jeg mange bilder som er finere enn dette!
Som vanlig er det ikke en løsning å finne noen steder, og mer skremmende er det at det ser ut som at ingen andre har hatt problemer som engang ligner! Kanskje det rett og slett er jeg som har gjort noe galt? En utrolig tanke - så jeg lar heller programmet ligge der det ligge uten å bruke mer tid på det! Det var uansett ikke noe jeg MÅTTE ha... men litt irriterende er det jo!

Irriterende er vel ikke helt riktige ordet når det gjelder "feiden" mellom Wathne og Behn... som jeg forstå har fått endel oppslag i media i det siste. Nå er jeg ikke noen kjempefan av David Wathne - og det er godt mulig han ER en "klovn" og "sportslig lettvekter". Han jobber jo et sted der slike typer uansett passer godt inn, og fyller rollen han innehar på en utmerket måte... synes jeg. Men klovn eller ikke, så deler jeg faktisk hans syn på Solkongen... jeg synes også Ari Behn virker å være en selvhøytidelig, pompøs narr! Og at den minst kongelige i den familien er den mest svulstige!"

Neida, jeg sier ikke at Ari Behn ER en selvhøytidelig, pompøs narr; jeg sier bare han virker slik på meg!

Det utrolige med denne "ordkrigen" ikke at den foregår mellom to voksne menn, men at de bruker media til å spre sine meninger om hverandre! ER det virkelig så viktig at det fortjener spalteplass i landets største avis?
Skjerpings!

Egentlig blir jeg mer irritert over meningsutvekslinger av den typen enn av mine små "dataproblemer" så jeg tror jeg lar klovn/hoffnarr debatten ligge og går tilbake til "det-som-ikke-var-så-viktig"...

Nå kan jeg jo nesten se helt klart igjen så mulig det går litt bedre nå;-)

Fant ikke på så mye å si i dag... eller alt for mye - og mye som ikke passet å si på en kveld som i kveld! Så derfor, bare et bilde... og en takk for året som gikk...

Håper du får det fint i året som kommer, og årene videre også - når jeg først er i gang;-) Og selvsagt håper jeg vi sees neste år også, da vet jeg i hvert fall at MITT år blir litt bedre - og håper jeg kan bety noe for deg også;-)

Og så håper jeg du stikker innom meg av og til, det kan være det er noe nytt her... innimellom! GODT NYTT ÅR!

PS: Håper du er forsiktig med fyrverkeriet!

For første gang på årevis... hadde jeg i år fått fikset meg fri i hele romjula! Og siden jeg også hadde klart å få fri på nyttårsaften skulle det blir en lang og deilig friuke, som jeg kunne fylle med ulike gjøremål - eller ingenting - hvis jeg ville det...

At det likevel BARE ble ingenting var likevel ikke planlagt... og dermed er det ekstra irriterende når det blir slik - og jeg ikke kan gjøre noe med det!

Har et øye som ikke er helt stabilt godt... og som kan finne på å bli dårlig - sånn helt uten videre. Stort sett går det greit, jeg har medisin og kan oppsøke lege umiddelbart hvis det skulle være nødvendig! Men mens det står på - er det smertefullt, og ikke minst: Grusomt irriterende! Ikke så lett å gjøre NOE - når en ser alt rundt som gjennom tåke, og må bruke to - tre timer hver morgen før en får brukbart gangsyn!

Siden det denne gang fant ut at lille, lille julaften var en grei dag å gi et lite forvarsel på - forsvant også muligheten til å kontakte legen min dette året. Joda, jeg har medisin - men når den ikke helt "tar" det med en gang - skulle jeg gjerne hatt litt sterkere saker for hånden - og DA må jeg til lege. Fastleger er håpeløse til slikt, og de har dessuten også tatt julefri... og legevakten tør jeg ikke ta sjansen på... så jeg får medisinere meg så godt jeg kan ut året og håpe jeg har noe å se med når det nye året dukker opp!
Skal vi se, (!) skulle denne pillen tas en eller to ganger hver dag, 2 eller flere på en gang? Den sterke eller den svake utgaven? Er jeg syk - eller veldig syk? Hvilke av dem har nyeste dato? Hvor lenge skal/skulle jeg ta dem? Huff, meg og medisin... hadde egentlig trengt en personlig sykepleier i slike tilfeller!

At det gjør vondt og uvel er nå en ting, at jeg ikke får gjort noen at disse "småtingene" jeg hadde håpet å kose meg med i romjulen er kjedelig... men det mest irriterende er at jeg bruke avspaseringstimer, feriedager og fritid på... å være syk! Hadde jeg nå enda vært så syk at jeg ikke klarte å irritere meg... nå er jeg bare så "syk" at jeg kan irritere meg over det!

Men - det går vel over til slutt, og i mellomtiden får jeg sett gjennom ganske mange sesonger med HOUSE... Det går noenlunde greit det, selv med ett øye!

Vi sees... håper jeg!

Klart det er kos med hvit jul, det er ikke det, men det går jo en grense for når det hvite går fra kos til slit! Hadde det i det minste bare kommet rett ned, og ikke blåst rundt - helt uten mål og mening! Eller, egentlig kan det jo godt være det var en mening med det hele - jeg ser den bare ikke.

Det er kos med veranda også, men da jeg etter mange år omsider fikk den på plass var det egentlig varme og solfylte sommerdager jeg hadde i tankene. Ikke at den skulle dekkes av metervis med snø som skal måkes bort! Varm blir en jo, men må tilstå at jeg ikke helt ser "kosen" i jobben. Kunne sikkert bare latt det ligge, men når det ligger midt opp på stuevinduet føler jeg meg en smule innestengt... og tenk om det kommer regn! Hele byggverket kan jo knekke sammen!

Tror forresten det må være en eller annen lov som sier at når du omsider har fått måket det vei ut fra garasjen til veien... kommer brøytebilen og legger igjen en svær kant som igjen stenger deg inne! Og får du vekk den... kommer brøytebilen en gang til!
Måker du snøen slik at alt er klart til neste dag - kommer brøytebilen på natten slik at du får en varm og hektisk start på dagen før du kommer deg avsted på jobb! Og er du riktig heldig har det blitt kuldegrader om natten slik at brøytekanten er blitt mer betong enn snø!

Men bevares, vi bor jo i et vinterland og burde vel ikke klage... Dessuten får en jo fin og gratis trim, ubrukte muskler blir vekket til live - og hvis jeg er ekstra påpasselig - går ikke ryggen i lås heller.

Og ikke før var snøen ryddet - før mildvær og regn forvandlet veier og innkjøringer til rene dødsfellen! Islagt og blankpolert, med bare en stipe med sand i midten... der ingen biler har hjul, og skapninger på to bein bare med livet som innsats klarer å ta seg ut! Det er under slike forhold en angrer sterkt på at en valgte piggfritt - bra for miljøet, mulig det, men jeg hadde jo et håp om å få BRUKE bilen litt også - selv om det er vinter!

Så - nå sitter jeg bare her og håper på massevis av regn og høy temperatur... så kan jeg kanskje komme meg ut av huset en gang til i løpet av året!

Etter en liten pause her - passer det vel greit å bruke den forestående julehøytiden til å gi et lite livstegn? Bare for å si at jeg fremdeles er i live - og egentlig har det ganske så greit - og ikke lenger er SÅ "tom". Nå er jeg bare trøtt;-)

For selv om kundemassen vår har blitt mindre - er vi også blitt færre til å betjene den samme "massen" og det har blitt noen hektisk dager de siste ukene... heldigvis! Men selv om det er maset og mye å gjøre - synes jeg fremdeles det der gøy!

Stort sett da! For det skal ikke mer til enn den ene kunden som synes det er helt greit å bruke postkontoret til å tømme seg for all "gørra" han eller hun måtte ha samlet opp i løpet av stressende førjulsdager. Hva som "utløser" det kan være hva som helst, for lite smil, for mye smil, for dyr porto, for lite hjelp, for dårlig tape, for dårlig emballasje, for sakte postgang... eller noe helt annet.

Men nå er det snart over, bare noen timer igjen før vi kan låse døren, gå hjem og la freden senke seg over heimen... og prøver å holde oss våkne i sofaen etter en god og litt i overkant mektig middag!

Men altså, for å være litt i forkant... så ønsker deg en kjempefin jul - uansett hvordan og hvor du måtte finne på å feire den i år!

Er tom for ord for tiden, ikke i hode... DET er fylt av mer eller mindre sterke meninger om både det ene og andre, men tankene mister liksom kraften på veien fra hodet til tastaturet... og når de kommer frem på skjermen... er de ikke så interessante lenger.

Betyr det noe, for noen, for andre enn meg selv? Er det viktig for meg? Er det noe jeg MÅ si - og hvem er det egentlig jeg ønsker å si det TIL?

Nei, viktig er det egentlig ikke... og det har det vel egentlig ikke vært før heller... men nå - nå føles det enda mer meningsløst... Og hvis ikke engang JEG finner hensikt eller mening med og bak ordene - er det vel neppe noen andre som finner noe givende her heller... og hva er da poenget?

Egentlig er jo hele livet blitt litt meningsløst etter som årene går. Du har gjort det som forventes av deg, gjort ditt for å holde befolkningen oppe og gitt ditt bidrag til samfunnets felleskasse... men nå er du ikke lenger så viktig, verken for samfunnet, jobben, bekjente... eller dine nærmeste for den del.

Hva jeg gjør eller ikke gjør har ingen innvirkning på noen områder... og slik har det vel kanskje alltid vært... Forskjellen er at jeg ikke lenger klarer å "lure" meg selv til å TRO at jeg har betydd eller betyr noe... på en eller annen måte, ett eller annet sted eller ett eller annet område...

Klart det er en liten nedtur, å måtte innrømme for seg selv at en ikke ER "unik og uerstattelig", men tiden går og så glir det langsomt over... Det blir... "greit" på en måte, når det først er på den måten liksom...

Det litt triste er jo på en måte at når det har "glidd over"... forsvinner også "gnisten" til å gjøre noe utover det en MÅ gjøre... Og hvis ikke dette "ekstra" er noe som beriker min dag og tid, hvorfor skulle jeg da gjøre noe som helst "ekstra"?

Nei, nå skal jeg bare gjør det jeg MÅ gjøre, har lyst til å gjøre, på tider da jeg har lyst og interesse av å gjøre det jeg har lyst til å gjøre! Men nettopp nå - har jeg egentlig ikke lyst til å gjøre noe... så dette blir nok de siste ordene du ser av meg på en stund...

Storm, regn, BØTTEVIS med regn, kaldt... eller varmt... eller surt... mørkt! Brann ryker ut av cup'en, taper for de små og "slår" de store, snue og hoste overalt, høstsalg på "alt", butikkene fylles av "juleting"! Er det rart at høstdepresjonene kommer krypende?

Plusser vi på med sure avgjørelser på jobb, etterfulgt av jobbelørdag, etterfulgt av lang kø på butikken og at damen før meg "stjal" min plastpose... MED innhold... er det vel egentlig ganske forståelig at humøret var på nivå med et muggent brød da freden skulle senke seg på lørdagskvelden!

Men det blir jo ikke bedre av å sitte å suremule heller, så det er bare å finne frem fleece-teppe, tenne det en har av stearinlys og finne en kanal med noenlunde se-bart innhold og gjøre det beste ut av det! Og når en oppdager at det egentlig ikke ER noe se-bart på noen kanal, har en alltids Leonard Cohen i bakhånd.

Ikke det at musikken hans kan sies å virke som noen lykkepille, men han "står godt" til humøret ellers, så slik sett er han helt perfekt. Hvis jeg lukker øynene kan jeg fremdeles drømme meg tilbake til Halden og konserten der... og alt rundt... og da er selv ikke Leonard SÅ "mørk" lenger! Og når vinen begynner å virke... blir det litt lysere og lettere på innsiden også.

Nå ser jeg vanligvis ikke på høsten i seg selv som så veldig "tung", det er jo en utmerket årstid som passer utmerktet til å kose seg i sofakroken. Så det må selvsagt være andre "ting" som har fått humøret til å gå i moll...
Og - jeg vet jo selvsagt utmerket godt HVA det er - og det irriterer meg så grenseløst! Ikke er det noe jeg kan gjøre noe med heller - og da irriterer det selvsagt enda mer!

Egentlig burde jeg bare latt det passere... siden jeg ikke kan påvirke det i noen retning, tiltross for at det "angår" meg. Men siden det "angår" meg - er det heller ikke så lett å la det passere... Det må bearbeides - i hode mitt, og det tar litt tid...

Jeg har jo etterhvert fått endel år i arbeidslivet, og har opplevd både opp- og nedturer der også - som eller i livet. Likevel trodde jeg at vi etterhvert hadde fått ledere som fungerte litt bedre enn de vi hadde før, på alle områder... Derfor er det både skuffende - og irriterende - når en opplever at dagens ledere oppfører og uttaler seg på samme måte som for 20 år siden!

Når en leder - før vedkommende presenterer sin avgjørelse - begynner med å forsikre at alle prosedyrer er fulgt, alt er sjekket mot gjeldene regelverk, avgjørelsen er kvalitetssikret av ressurspersoner, klarert med både overordnet ledelse OG fagforeningen... og i tillegg grundig vurdert sammen med andre tilgjengelige støttepersoner... da er det mye som tyder på at leder føler at avgjørelsen egentlig er feil... på et eller annet nivå. Men siden avgjørelsen er i tråd med leders vilje og ønske - sørger leder for å ha ryggen fri og for å fordele ansvaret for avgjørelsen på så mange knagger som mulig - slik at samvittigheten ikke lenger blir så tyngende. Det var på en måte ikke "hans" avgjørelse likevel.
Føler leder seg komfortabel med avgjørelsen som er tatt - ville han bare ha presentert den og gått videre derfra.

At en avgjørelse blir tatt i tråd med gjeldende regler og retningslinjer tar ihvertfall jeg som en selvfølge, og at alle evt tvil er avklart og ryddet av veien. Kanskje er det derfor jeg reagerer så sterkt når avgjørelser blir fremlagt på måten jeg forklarte over. Det er ikke avgjørelsen i seg selv jeg er uenig i - men måten den blir presentert på! At den blir presentert av en leder jeg virkelig hadde tro og tillit til, og som jeg trodde befant seg på et mye høyere nivå... gjorde det ikke akkurat bedre. Kanskje det var derfor humøret mitt falt til jorden... eller enda lenger ned?

Men - nå er glasset tomt, lyset har brent ned og Leonard har sluttet å synge for lenge siden... og jeg er faktisk både varm og avslappet... Tom i hode nå, de fleste ordene er jo kommet ned på "papiret"... og egentlig er jeg vel litt brisen. Det er fremdeles mørkt og det har ikke sluttet å regne... men det er jo tross alt høst!

Og forresten - jeg fikk tilbake plastposen, med innhold... Lett å ta feil, det stod jo "Kiwi" på alle sammen;-)

Mulig denne bloggen etterhvert begynner å ligne en sykejournal... noe som ikke var meningen... men det har bare blitt slik i et siste! Det KAN jo skyldes at jeg har vært mer syk enn vanlig... evt at jeg ikke har annet å skrive om... så det er nok det første!

For altså, synes det har gått i ett fra tidlig vår... med rygg og rygg og... det meste. Og når ryggen nå hadde blitt sånn noenlunde... altså slik at jeg kunne bevege meg bortimot normalt... men ikke mer... fikk jeg en skikkelig influensa! Eller noe i den retningen, har ikke fått fastslått den korrekte medisinske betegnelsen... men ille var det.

Nå tenker du sikkert "typisk mann, ta på vei for en lett snue!"... men den var egentlig ikke så ille at jeg hadde tenkt å skrive om den... i utgangspunktet. Den kom raskt, og fra en arbeidsgivers-synspunkt - veldig beleilig... i en frihelg! Litt ute av form hele uken, fredagen litt mer ute av form - og så kom lørdagen med stigende temperatur og alt influensa medfører. Gradestokken passerte 39,5 og da begynte jeg å bli en smule bekymret, vanligvis stopper den på 37,2 hvis jeg er ekstremt syk! Men - jeg våknet nå på søndag, uten feber - og begge deler var egentlig like fint;-)

Hosten derimot - fortsatte, i større eller mindre grad... og like ubehagelig var det hver gang. Ikke hosten i seg selv, men virkningen det hadde på ryggproblemene! Utrolig men sant, men det virket som hvert "host" startet nederst i korsryggen! Kjempegøy... not! Vondt!

Nok om det, jeg overlever nok og hosten har begynt å avta... og ryggen er slett ikke så ille - bare jeg spiser nok piller;-)

Men altså, for at du skal forstå HVOR syk jeg har vært... så hadde jeg altså i uken FØR feberen kom kjøpt det siste albumet til Kari Bremnes... og lot det bli liggende urørt i dagesvis før jeg orket å trykke på "Play"!
Er det rart jeg ble en smule bekymret?

Nå har jeg lyttet og lyttet... og lytter enda, og jeg liker det jeg hører! Så jeg sier som Dagbladet: Ikke kødd med Kari Bremnes ! Et lite tips: Du kan gjøre som meg og kjøpe den digitalt fra Platekompaniet, billig og enkelt for oss som har problemer med helsen, dere andre kan løpe og kjøpe - hvis du liker musikken hennes selvsagt;-)

Hadde aldri drømt om at jeg en dag skulle dra til HALDEN for å gå på konsert, heller ikke at for å komme dit måtte jeg gjennomføre en strevsom og anstrengende tindebestigning. Men så ble det slik da, Halden var byen og Fredriksten festning ligger jo ganske høyt oppe... og veien dit VAR virkelig bratt. Men - ikke verre enn at selv jeg - med min noe reduserte fysiske form - klarte å karre meg opp til toppen...

Den som klarte å lokke meg så langt bort fra hjemmet lune varme var altså min store helt, Leonard Cohen! Tenk, jeg var SÅ nærme han... ok, det var jo noen meter da, selv i Golden Circle, men under konserten kunne jeg sverget på at han stod rett foran meg - og sang KUN for meg!

Du kan lese en anmeldelse  av konserten her , den er grei og beskrivende nok... selv om jeg personlig ville gitt en sekser på terningen, kan jeg ikke formidle det jeg fikk ut av konserten på en bedre måte her.

Joda, det var et fint sted å ha konserten på, stemningen var god, vi var heldig med vær og temperatur, og jeg var kjempeheldig - og fornøyd - med min ledsager;-) Og når jeg da får Leonard i 3 timer+, med hans egne utgaver av mine favorittsanger... kan jeg vel nesten ikke komme nærmere himmelen?

Selv om konserten naturlig nok var høydepunktet på turen - ville ikke konserten og opplevelsen av den blitt den samme uten turen til og fra, tiden før og etter... Alt hørte sammen - og gjorde disse dagene til nok en "ut-av-verden" opplevelse... og selv om dette blir litt tomt og intetsigende i forhold til Leonard sine tekster... sier jeg likevel bare "tusen takk"... til dere begge!

I følge bloggen min er det eksakt en måned siden sist jeg fant grunn til å skrive noen ord... men det betyr ikke at det ikke har skjedd noe siden da!
Da hadde jeg "rygg" så det holdt, trodde livet var over... i det minste den spennende og aktive delen! Men, kroppen fikset seg selv mens jeg spiste smertestillende piller... og jeg kunne sakte og sikkert utvide mitt aktivitetsnivå! Utrolig hvor mye arbeidslyst en får når en ikke kan løfte en finger!

Så med smertefri rygg gikk jeg løs på ferien, en lang biltur til vestlandet og noen dager hos mor... Fjelltur på sommerens varmeste dag fikk jeg også tid til - og klarte å gjennomføre... selv om jeg på vei mot toppen trodde det ville bli det siste jeg kom til å gjøre her på jorden... men det var ikke ryggens feil! En bør vel muligens trene litt før en legger ut på slike turer... men det får bli neste år! Til og med fisketurer fikk jeg tid til - og klarte å gjennomføre! I tillegg til å besøke de delene av familien som lot seg besøke! Og alt dette gjorde jeg uten et eneste lite pip fra ryggen! Det var helt fantastisk, å kunne bevege seg rundt som en ville, hvor en ville - helt smertefritt! Det er DA en omsider forstår at en skulle lyttet på alle de gode rådene en har fått opp gjennom årene - om å passe på ryggen! Men hvem tenker på DET... når ryggen er det en har minst problemer med!

Bildet på siden av disse ordene er faktisk samme motiv som du ser her , tatt for åtte år siden, og det var den siste lille kneika på toppen som fikk meg til å innse at disse åtte årene har satt tydeligere spor... Mest på kroppen og pusten min, minst på fossen og naturen rundt! Og det ble jo ikke nettopp bedre av å ha med seg en ikkerøykende ungdom på turen!

Herligheten kunne jo ikke vare, men kunne godt tenkt meg å få et lite forvarsel først... som "nå må du ta det VELDIG med ro, ellers..." Men det hjelper jo ikke å få det midtveis under tilbaketuren! Ikke så enkelt å bli sittende midt mellom to ferjer fordi ryggen vil ha pause! Og så må en jo få ting på plass når en først kommer hjem!

Mandag morgen er... mandag morgen, og første dag etter ferien er den VELDIG mandag morgen. Og denne gangen våknet jeg med "rygg" igjen... i en litt annen utgave enn sist, men rygg er rygg uansett - og funker ikke den - er ikke resten i godlage heller!

Ingen doktor denne gang, jeg trenger ikke lang utdannelse for å fastslå hva årsaken er - og foreløpig har jeg det jeg trenger av piller som kan brukes etter behov. Går for så vidt greit, bare jeg unngår å gjøre... det meste. Neida, jeg er ikke invalid, men ikke spør meg om å løfte noe... eller bøye meg for mye... noen vei... Største problemet er faktisk overgangen fra sittende til stående stilling! Ante ikke jeg hadde så mange ting som måtte lirkes "på plass" før kroppen ble noenlunde rett!

Det går vel over etterhvert, og kanskje jeg en dag kan få plantet sommerblomstene slik jeg hadde planer om... i juni engang! Fortrinnsvis FØR snøen kommer... Og kanskje jeg til og med klarer å krype opp i en stige og male en vegg! DET hadde jo vært topp - og veldig påkrevd, siden jeg omsider har klart å vaske og skrapt den... delvis da.

Men - det er dessverre ikke bare meg som har "rygg" for tiden! Pus sliter også med å bevege seg lett og uanstrengt rundt i huset! "Kattemyk" er dessverre ikke et ord jeg kan bruke om ganglaget hennes for tiden, men som med meg ser det ut som det i det minste er i ferd med å bli litt bedre! Måtte flytte kurven hennes ned til bakkenivå - noe hun satte umåtelig pris på - og jeg må tilstå at felles skjebne slett ikke er felles trøst i dette tilfelle!
For en pus i hennes alder er ikke piller, behandling eller trening særlig realistisk, og jeg prøver å unngå å tenke på hvilke alternativ som da gjenstår... Ser heller etter spor av bedring, og når hun i dag klarte å gå ned ett trappetrinn for å hilse på meg da jeg kom hjem... håper jeg hun i morgen klarer to... eller tre...

For å oppklare - og muligens berolige - deg som leser disse linjene: Jeg sitter ikke her og bare knasker piller helt ukontrollert og uhemmet! Neida, jeg har begynt å drikker også! Både øl og vin gir en fin smertestillende effekt og kan fremdeles kjøpes uten resept... Hadde egentlig vært fint om vi KUNNE fått denslags på blå resept! Og jeg må tilstå at etter noen glass... er livet faktisk ganske ok;-)

Huff, så var det å reise seg igjen da...

For min del blir det "ikke" neste gang, blåskjell og annet i samme familie befinner seg fremdeles ikke i min foretrukne avdeling i menyen. Jeg ante egentlig ikke hva "Paella" besto av før retten stod på bordet, og må tilstå at da jeg så haugen av blåskjell og andre skalldyr så jeg litt mørkt på det! Men, greit nok - for å prøve, men det er ikke noe jeg får vann i munnen av. Steinbakt pizza med parmaskinke derimot...

Har altså vært i Alghero... igjen! En hel uke, og ikke et minutt for lite! Fantastisk tur fra start til slutt, ALT var bra... ALT! Finner ikke ord som jeg synes er bra nok til å beskrive hvor fint, godt og herlig Alghero, faktisk hele Sardinia er... så jeg skal la være! (Må ta et lite forbehold angående "hele" Sardinia, jeg har jo bare sett den nordlige halvdelen... )

Tenkte heller jeg skulle gi deg noen tips om reisemål... i helt tilfeldig rekkefølge!
• Orgosolo, byen der maleriene er plassert på utsiden av husene. Trange gater som slynger seg oppover fjellsiden og rundt hvert hjørne finner du nye kunstverk. En utrolig opplevelse. Uheldigvis ligger den et stykke unna Alghero, men absolutt verdt turen!
Litt mer info og bilder her 
• Porto Ferro, enkelt og greit en kjempefin strand et stykke nord for Grotta di Nettuno... som også er verdt et besøk. Både stranden og naturen rundt er verdt et besøk! Om du vil bade er opp til deg, surfe også hvis du vil det for her kan bølgene bli både store og lange!
• Argentiera, en gammel forlatt gruveby et stykke nord for Porto Ferro. Ikke vel ikke så veldig mye å kikke på egentlig, men hvis du like å lete etter fine steiner på en strand er dette stedet. Du trenger ikke engang lete, hele stranden er full! Og hvis du trenger en pause i steinsamlingen, er det selvsagt mulighet til å kjøpe både mat og drikke på stedet.
• Stintino... Må oppleves, utrolige farger på sjøen her! Du kan se den samme fargen på nesten hele nordkysten, men jeg synes den var mest intens her. Søk det opp på nettet... eller reis dit!
• Bosa... en herlig liten by sør for Alghero. Fin strand hvis du vil sole deg og bade, og en nydelig og avslappende "park" i gamlebyen. Sett deg ned, spis litt, drikk litt, eller bare sitt der og nyt livet. Gå rundt i gatene innover og oppover åsen mot borgen... Eller kjør oppover åsen på motsatt side av byen og se hele gamlebyen på avstand. En utrolig oppvisning av farger!
• Eller... egentlig kan du kjøre på kryss og tvers over hele øya! Så lenge du ikke befinner deg på en motorvei der utsikten tidvis har litt for mange reklameskilt vil du oppleve at landskapet stadig vekk forandrer seg... naturlig nok. Men da finner du kanskje DITT sted... som overgår de få jeg har nevnt her!

Visst er det fint i Norge også... men etter en slik uke blir det en liten nedtur å komme hjem til 15 grader, regn, en pjuskete oleanderbusk og oppkoblingsproblemer til jobbmailen!

Kanskje jeg kan søke om hjemmekontor? På Sardinia?

Det ble kastet en sko mot ABB i retten i går... og publikum klappet! Skokasteren har i ettertid blitt møtt med forståelse og sympatierklæringer, men hittil har jeg ikke sett noen uttale seg om det var en handling vi etter dette må forvente og godta i en norsk rettsal.

Hvis jeg ikke husker feil fikk også tidligere president Bush en sko kastet mot seg under en pressekonferanse... men det foregikk i Irak, hvor det å kaste en sko tydeligvis er den ULTIMATE fornærmelse ! Og siden det foregikk i Irak reagerte jeg ikke så veldig på den hendelsen, det var jo Bush og det var i Irak.

Selv om Bush ikke var min favoritt - trenger jeg ikke å kaste en sko på han for å si "Du betyr ingenting", men siden dette foregikk i Irak regnet jeg med at skokasting var en helt normal utrykksform i det landet. Regner ikke med at alle går rundt å kaster sko, men alle forstår hva som menes med handlingen når det evt skjer.

(http://bit.ly/zh3Umw)Joda, jeg kan forstå at vedkommende som kastet skoen i dette tilfelle hadde sterke følelser som han tydeligvis måtte få ut... men det sitter mange andre personer med like sterke følelser - både i rettsalen i Oslo og rundt i landet ellers - som ikke har gjort annet med skoene sine enn å ta de på seg før de gikk ut den dagen.

Hva kommer til å skje med skokasteren i etterkant? Fra "publikum" strømmer det på med støtteerklæringer, det er nesten så jeg kan høre applausen helt hit. "Synd han bommet", "Skulle ønske jeg gjorde det samme" og lignende uttalelser vitner mer om beundring for - ikke fordømmelse av - en simpel skokaster. En dårlig skokaster også, han klarte ikke engang å treffe målet sitt på noen meters avstand!

Tar som en selvfølge at han ikke lenger kommer inn i rettsalen, "Ringeakt for retten" er det vel noe som heter, og selv om han ikke direkte blir straffet på noen måte, bør oppholdet i Norge bli av kort varighet. Jeg føler meg ikke sikker på at skokasting var det eneste og siste følelsesutbruddet vedkommende vil komme med hvis han skal oppholde seg på norsk jord over en lengre periode.
Kanskje det snart kommer en støttegruppe for han på fjesboka, med krav om varig opphold og andre støtteordninger? For alt jeg vet kan det godt være at det allerede finnes en slik...

Siden det fremdeles ikke er kommet en sterk fordømmelse av handlingen - kan vi da gå utfra at denslags heretter et en helt grei uttrykksform i norske rettsaler... og samfunnet ellers? Har du sterke følelser om en person og personens handlinger, kast en sko! Men når skoen er kastet, er straffen da fullbyrdet? Er følelsene borte? Er saken lagt død?
En ny form for juryordning: De som mener vedkommende er skyldig, kaster en sko! Eller, i så fall trenger vi vel egentlig ikke en juryordning overhode, la publikum bestemme!

Hvorfor ikke da dra det enda lenger, bytte ut skoen med en kule?

Joda, jeg kan til en viss grad forstå skokasteren og hans handling... men jeg godtar det ikke, uansett om han har en annen kulturbakgrunn! Like lite som jeg aksepterer oppførselsen til redaktøren - med norsk kulturbakgrunn - som er Kristoffer Schau omtaler her .