: som dagene går.. <-- -->

  06-09-2014

Skulle nok sjekket YR.. først!

      Tastet ned klokken 22:40:48 og lagret under: 
  • Hus og hage

Det var slik en fin fredag, sol, varmt og vindstille! Tidligvakt og frilørdag! Det så ut til å bli en perfekt frihelg, klar til å fylles med "kosegjøremål", som små turer i naturen, litt hagearbeid, et glass vin på verandaen! Å sjekke værmeldingen var ikke i mine tanker!

lyn torden og hagearbeidSå - jeg startet opp i hagen... et bed jeg har planlagt å gjøre noe med - i årevis! NÅ... virket tiden å være inne! Grunnen til at jeg ikke har kommet i gang før - var at det midt i bedet stod en stamme... etter et tre jeg gradvis saget ned for... vel, noen år siden! Og det var av typen "hardt å sage i" så jeg lot det stå der det stod. Eller, egentlig håpet jeg på at det skulle skyte ut nye grener etterhvert, slik at jeg fikk et nytt og fint tre, i en størrelse som passet hagen! Men det gjorde ikke det altså, det bare døde...

Men altså, nå var tiden inne, jeg satte i gang... Bedet var nå fylt med noen store planter av typen "Hosta", så bare å bli kvitt bladene var litt av en jobb! Deretter skulle røttene opp... og da jeg kom så langt begynte jeg allerede å angre på hele prosjektet! Men - har en startet på noen - må en liksom bare fortsette...
For å ha håp om å få vekk stammen som var hovedformålet med prosjektet, måtte det spas vekk en mengde jord... MYE mer jord enn jeg hadde forestilt meg! Og det gikk egentlig ikke lang tid med graving før det begynte å gå opp for meg HVORFOR jeg ikke hadde fullført den jobben før! Dette treet hadde utrolig mange røtter! Store, tykke røtter!
Vel, nå skulle det bort, en gang for alle... selv om det kom til å ta litt lenger tid enn jeg hadde tenkt meg! Godt jeg hadde frihelg og kunne "oftre" meg helt og fullt til denslags arbeid!
Som sagt, så ble det endel graving for å komme til røttene... og det var ikke så enkelt som å sette spaden i bakken og flytte jorden vekk! Nei, her måtte en over på mindre redskaper... "skrape røttene frem" er vel nærmere virkeligheten... Følte meg nesten som en arkeolog... bortsett fra at det bare var røtter jeg fant... og så en mengde løk av ulike slag.
Det er ikke bare å spa frem røttene heller, jorden en spar bort må jo... bort, på en måte! Så det var frem med sekker og plastposer - for jeg kunne jo ikke bare legge det utover plenen heller! Vel er ikke den særlig vakker den heller, men...

Greit, ettermiddagen gikk, og litt av kvelden... og det meste av ryggen! For jeg hadde jo glemt at slikt arbeid ikke er det ryggen min er mest glad i! Har jo vært SÅ bra i lang tid nå... og det kan være at fraværet av tung hagearbeid er årsaken... ikke at ryggen i seg selv har blitt så uendelig mye bedre! Men, jeg kom meg inn til slutt, og etter et glass vin på verandaen var jeg egentlig ganske fornøyd med resultatet... så langt! Nå skulle jeg bare hvile resten av kvelden, sove godt og lenge til nesten morgen, og så skulle nok bedet være spadd opp og stammen fjernet før lørdagen var over!

Vel, så feil kan en ta! Hadde jeg bare sjekket YR før jeg begynte... For i dag har det ikke vært hagevær... for å si det slik! Litt regn innimellom kunne jeg kanskje ha tålt, men lyn, torden og styrtregn blir litt i overkant! Hage får være hage... jeg holdt meg i hvertfall inne - hele dagen!

Så - nå står stammen fremdeles godt festet der den stod, mens alt rundt ser ut som et anleggsområde! Når eller om - det kan bli noe endring på det - er usikkert, men ifølge YR kan det muligens bli litt opphold noen timer til uken... Mulig jeg likegodt skal ta inn spade, øks og sag... før snøen kommer?

  30-08-2014

Bare EN uke?

      Tastet ned klokken 12:24:51 og lagret under: 
  • Hus og hage

Ja tenk, det har bare gått EN uke siden ferien tok slutt... og det føles som det er en EVIGHET siden! Ikke at uken i seg selv har gått sakte, den har på mange måter gått forholdsvis raskt til å være... vel, første uken etter ferien!

"Tid" er jo egentlig et merkelig begrep! Tiden kan gå fort og sakte... eller "oppleves" på den måten, selv om hvert time selvsagt inneholder eksakt like mange minutter hver gang, og hvert minutt varer i nøyaktig... ett minutt! Men likevel oppleves tiden ulikt, avhengig av hva du klarer å putte inn i tiden din! Kjeder du deg - eller venter på noe - "går" tiden sakte... og motsatt. 

Tomater fra egen hageVel, nå var det ikke nettopp dette jeg hadde tenkt å skrive om her, bare et lite "tankesprang" - som kanskje betyr at jeg har god tid og har behov for å fylle den med... noe?

Men altså, en uke i jobb... og det virker som en liten evighet! Noe som gjør meg litt nedstemt - for hvordan vil tiden frem til neste "ferie" virke da? Riktignok litt tidlig å begynne å telle ned til den enda, mange måneder frem... men likevel... Når tanken på en lang og kjedelig dag på jobben er det første som slår en når vekkerklokken ringer - blir en ikke særlig motivert til å stå opp!

Greit, jobben er ikke det jeg "lever for" lenger... men så lenge jeg lever "av" den... må jeg jo i det minste PRØVE å gjøre den på best mulig måte... både for min egen del - og ikke minst kundene jeg skal betjene! Og - det er jo de som stor grad gjør jobben "levelig"... og som gjør at jeg stort sett trives - når jeg først kommer meg så langt på dagen:-)Og jobben og fritiden henger på mange måter sammen, for er jeg ikke fornøyd på jobben - dras det ofte med inn i fritiden. Og motsatt! Så - det må vel bety at jeg ikke har det så aller verst på fritiden heller, til tross for masse regn og lite sol!

Joda, jeg HAR det helt OK! Når jeg tenker meg om... har jeg det vel bedre enn på veldig lenge... så da kan det vel ikke være helt ille vil jeg tro? Jeg vet hvor jeg ER... og sånn noenlunde hvor jeg skal... og hvordan jeg skal komme meg dit. Og jeg har sluttet å vente på at "noe" skal skje, eller at "noen" skal dukke opp... Å sitte og "vente" er igrunn bortkastet tid, uansett hva - eller hvem - du venter på... en bør vel heller forsøke å "leve"... eller i det minste "gjøre noe" hvis en nå likevel skulle... vel, "vente"?

Skulle det du "venter" på likevel dukke opp... fint det, men gjør det ikke det - så har du fått noe ut av "ventetiden" likevel!

Men tilbake til "tiden" da... og i dette tilfelle - tiden etter sommerferien... Eller, jeg kan godt inkludere slutten av sommerferien også...For det gjentar seg hvert år, tidsnød! Hvert år har jeg en viss "plan" på hva jeg skal gjøre i ferien, som ikke egentlig er "feriegjøremål"... men saker jeg har tenkt å "fikse", i, på eller rundt huset. Vaske, male, renske, luke, snekre, rydde... slappe av... Det kjedelige er at mange av disse gjøremålene gjerne er veldig væravhengig! En kan liksom ikke sette i gang med å male hvis det regner... og det tar litt tid etter regnet før det en skal male er blitt tørt nok... Vaske kan en jo selvsagt gjøre i regn... men det ER jo fryktelig surt å jobbe ute i striregn da, så... For ikke å snakke om hagearbeid! Klissvåte planter og jord! Nei, det må jo få tørke opp litt først!Så - når det først er blitt såpass tørt at en kan gjøre noe - skal en liksom gjøre "alt" på en gang! Og så går det plutselig opp for en at det bare er noen dager igjen av ferien... og at skal en rekke alt - må en få opp farten!

Naturligvis rekker jeg ikke alt jeg hadde tenkt jeg skulle rekke... som vanlig! Men jeg fikk gjort mye jeg IKKE hadde tenkt jeg skulle gjøre - så alt i alt er jeg likevel ganske fornøyd. Dessuten forsvinner jo ikke oppgavene jeg ikke fikk gjort heller, de tar bare lenger tid å bli ferdig med... og noen er strengt tatt ikke så viktig å få gjort heller.

Sliter forresten litt i tiden vi er inne i nå, "årstiden" altså! Ikke helt sommer... men heller ikke helt høst! Det er på en måte en "ventetid" - av ukjent lengde! Fremdeles kan dagene bli varme og solfylte... men like gjerne våte, kalde og grå! En VET liksom aldri - og når vi mennesker sliter med denne overgangen er det vel ikke så rart at blomster og busker ikke helt finne ut av det? De som overvintrer ute fikser dette ganske greit på egenhånd, men alle de som trenger min hjelp til slikt - virker å være mer usikre på hva de skal gjøre. Noen begynner tidlig å sture og kikke lengselsfullt inn i varmen, mens andre ser ut som de vil fortsette å blomstre til snøen kommer... bare på trass!

Men det er selvsagt altfor tidlig å plukke inn blomster til overvintring enda, så jeg - og blomstene - får bare holde ut kalenderen kommer til høst... men helst før den første frostnatten... Og det er jo det som er så forbasket vanskelig å treffe da! Bare en natt til... og en til... og så våkner en kanskje en morgen og kikker ut til årets første snøfall!

Bare EN uke altså... siden ferien... og så utrolig mange uker til neste! Takk og lov at både frilørdager og søndager kommer så regelmessig! Da blir det liksom ikke SÅ lenge til neste gang en har fri!Og inntil videre kan jeg jo korte ned ventetiden med å kose meg med egenproduserte tomater - så lenge de varer da:-)

  13-08-2014

Tilbake i hverdagen!

      Tastet ned klokken 12:58:37 og lagret under: 
  • Hus og hage

Vel, kanskje ikke helt "hverdagen", ferien er ikke over enda, men i det minste tilbake i eget hus. Og det er jo noe som vanligvis er både koselig og trykt... og avslappende, men akkurat nå føles det bare... tomt!

Barbeint i regn

Som før beskrevet hadde jeg huset fullt de siste tre ukene før ferien, og slike besøk setter helt klart sine spor. Ikke på huset - det er i samme stand som før, men på mine helt private rutiner. Ikke like koselig å lage mat til en person, for ikke å snakke om å spise maten når den kommer så langt! Og så er det jo vanskelig å småprate med noen når det ikke ER noen å snakke med!

Men - det går seg nok til etterhvert, og snart finner jeg tilbake til mine vanlige rutiner og gjøremål - og før jeg vet ordet av det er ferien over også! Så - resten av ferien skal jeg bare pusle rundt og bare gjøre det jeg har lyst til... eller ikke gjøre noe, hvis det frister mer!

Joda, så langt har ferien min vært helt topp! Vestlandet viste seg fra sin beste side, med sol og passe varmt vær. Naturen har ikke forandret seg fra det jeg er vant til, men nytt feriested gir nye inntrykk - og nye "bilder".
Ikke at det ble så mange bilder - i kamera altså, men hodet skal fylles det også... og det er kanskje viktigere enn å fylle mapper med feriebilder som sjelden kikkes på?
Dager i rolig tempo, hvor ingenting stod på programmet og ingenting MÅTTE gjøres... Herlig mat i godt selskap, god vin i glasset og lyse, varme kvelder som umerkelig gled over i skumring før det ble natt og det ble tid for å finne seng og dyne. Småprate om livets små og store hendelser med P1+ som bakteppe. Eller lot stillheten være musikk nok. Så enkelt - så godt - så avslappende! En ferie som gjerne kan gjentas ved neste anledning! Og da må selvsagt verten takkes - for å ha gjort oppholdet til en slik fin opplevelse... og håper selvsagt også at jeg ble oppfattet som en "perfekt" gjest:-)

Hjemturen ble derimot en litt mer blandet opplevelse! Det virket som om sommeren plutselig hadde bestemt seg for å avslutte sesongen - for å gi oss en liten forsmak på høsten. Starten gikk noenlunde greit, høyfjell og vide vidder er vakkert å se på uansett vær, men det ble verre jo mer jeg nærmet meg heimen! Vet ikke hvor ofte en kan oppleve fullmåne, klar himmel, lyn og kraftige regnskyll samtidig, men det var nettopp det jeg fikk oppleve denne gang. Og hvis du lurer: Joda, det var sikkert torden også, men det forsvinner i lyden fra trafikken!
Men jeg kom meg hjem - og i hus, noenlunde tørrskodd - og i seng, før himmelen åpnet seg fullstendig. Og mens vinden herjet med hus og hage, og regnet pisket mot vindu og tak la jeg meg omsider under dynen for å prøve å ta igjen timer med tapt søvn! Det har sine bakdeler å legge hjemreisen til sein kveld, det blir som regel langt på natt før en når frem dit en skal.

Så våknet jeg da, til tomt hus og regntung hage! Overraskende mange av mine planter hadde overlevd mitt fravær - og vindens herjinger... men noen var selvsagt blåst i stykker! Litt trist selvsagt, når den største og fineste fuksiaen var den som ble mest ødelagt... men ikke noe å gjøre noe med, litt er det tross alt igjen.
Synes blomster ser best ut i sol, eller litt overskyet vær, men fuksia ser ganske fine ut selv med noen regndråper på blomstene. LITT altså, men ikke så delikate når himmelen bestemmer seg for å tømme seg for alt den har - samtidig!
Det ble noen timer med opprydding, mellom og tildels i - regnbygene, men etterpå ble det ikke så ille - tross alt. Tomathøsten ser jo i det minste lovende ut i år, og SMAKEN er som vanlig når det kommer fra egen hage - helt fantastisk!

Tomater fra egen hage

Men - hva skal en finne på da, når regnet pøser ned og en fremdeles har ferie? Hadde jo tenkt å slikke sol og kose meg på verandaen sammen med et glass vin! Eller vandre rundt i ukjent natur og på ukjente stier! Hvis det hadde vært sol altså... eller i det minste opphold... og litt tørrere enn nå!
Tja, det blir vel å finne på noe festlig å gjøre inne da... selv om jeg sliter litt med å finne noe som frister så veldig mye i øyeblikket. Men pytt, jeg har jo ferie fremdeles - så kanskje jeg bare skal legge meg på sofaen og sløve? Til solen dukker opp igjen altså! Men DA... skal jeg nok finne på noe... tror jeg!

  29-06-2014

mens jeg venter på regnet...

      Tastet ned klokken 23:04:15 og lagret under: 
  • Hus og hage

Vanligvis er ikke jeg den som går rundt og håper på regn, og egentlig gjør jeg vel ikke det i dag heller! MEN - når en er omringet av mørke skyer som solen ikke helt klarer å jage bort - ligger det liksom i kortene at det kommer en regnskur til slutt. Spørsmålet er bare NÅR den kommer!

Solnedgang Så - hva skal en finne på da, mens en venter? Tja, hvis vinden hadde vært litt mindre tilstede - eller kommet som en fønvind fra sør - kunne jeg godt brukt tiden på ryggen... eller magen, utstrakt på verandaen - med musikk i øret, helt avslappet. Med andre ord, brukt tiden til vedlikehold av opparbeidet brunfarge! Men vinden kom fra nord, den var kald og hard, og solen gjemte seg litt for ofte bak skyene!

Inne var det derimot ganske behagelig, og en finner jo alltid noe å gjøre der. På denne tiden av året har jeg en lei uvane med å utsette ting, legge tilside oppgaver som ikke nødvendigvis MÅ gjøres - i dag... eller i morgen... eller denne uken. Så når en omsider setter igang med disse oppgavene - vil de ingen ende ta!

Dessuten finner en alltid endel andre saker og ting som må gjøres - når en først er i gang! Som i dag da jeg skulle sette på plass et fat i et skap... og la merke til at det var en stund siden jeg hadde vasket nettopp det skapet... og dessuten var det endel saker jeg bare hadde "puttet inn" dit... Og det ene tok det andre! Og tilslutt fikk jeg jammen tatt oppvasken også - som var det jeg egentlig skulle gjøre... mens jeg ventet på regnet!

Vel, nå er kjøkkenet ryddet, nesten da, og det samme er vaskerommet... men regnet holdt seg fremdeles på god avstand! På andre siden av byen kunne jeg se regnbygene drive innover landet, vekk fra meg! Men - når jeg snudde meg var himmelen fremdeles mørk og truende... så snart... ville nok himmelen åpne seg over meg også!

Greit, solen var blitt litt mer stabil men selv om vinden hadde minket i styrke var den like kald - så jeg valgte hagen fremfor solbading på verandaen. Pusle rundt med blomster og ugress er en grei erstatning for en liten "dupp" i solen... og timene flyr fort mens en driver og pusler slik!

Men - det var dette regnet da! Etter timer med pusling retter jeg ryggen og kikker opp på en blå og skyfri himmel! Hvor regnet ble av aner jeg ikke, men det kom ihvertfall ikke hit! Synd, for da må jeg likevel frem med vannslangen i kveld igjen! Greit nok det, men plenen min hadde sårt trengt en natt med kraftig nedbør... kanskje flere netter. Den som virket så lovende i vår... eller for noen uker siden, er nå blitt ett lappeteppe av grønne og brune flekker! Nei, jeg har ikke vannet den regelmessig, så litt skyld har jeg jo... men når en har to naboene som begge er en smule unøyaktig med sprederen - er det vel strengt tatt bare en liten flekk midt på som ikke har fått vann regelmessig! Men vanning blir jo bare en liten fattig trøst - og gjør vel mer ugagn enn nytte når det går ukevis - eller lenger - mellom hver rotbløyte!

Det ble altså ikke noe regn i dag... eller kveld, vi fikk i stedet en praktfull solnedgang... og - helt ærlig - heller det enn en regnbyge!

  24-06-2014

Min sol... går aldri ned!

      Tastet ned klokken 22:46:32 og lagret under: 
  • Hus og hage

Fuksia i solnedgangIgjen, en nydelig kveld... etter en fin dag! Hvor herlig livet er når en kan få en slik slutt på dagen! Surre rundt i shorts og ingenting annet til langt på kveld, gjøre stort sett ingenting - eller alt mulig, uten å måtte tenke på sko, jakke og det som verre er.
Glemme at det er fotballkamper på tv... eller lar fotball være fotball, slike kvelder har vi ikke for ofte i dette landet, de må nytes!

Et glass vin på verandaen, mens solen langsomt går enda lenger mot vest... og nærmere horisonten. Sitte og bare nyte stillheten... og noen strofer fra en litt rusten spurv på takrenna. Prøver å glemme at det er tidligvakt i morgen og jeg snart må komme meg til sengs!

Solen går ned, og vinglasset er tomt... men likevel er det godt å sitte her... Stolen - og verandagulvet - er fremdeles varmt etter en lang dag i solen, bare noen minutter til her ute... før jeg MÅ gå inn og til sengs. En skulle hatt fri etter slike dager, slik at en bare kunne bli her i stolen... og se på at blomstene langsomt blir borte i skumringen...
Eller - egentlig skulle en vært lenger nord, på vestlandet for eksempel, der natten bare er en svak skumring på denne tiden av året!

Men men... her jeg sitter går faktisk solen ned... men egentlig gjør det ingenting, for jeg skal/må jo sove likevel! Og selv da - går MIN sol... aldri ned:-)

  22-06-2014

Tett inntil...

      Tastet ned klokken 22:33:20 og lagret under: 
  • Hus og hage

For noen dager! Sol, varmt og... fri! Bare å trekke på shortsen når en står opp, åpne døren og gå ut! Og - det har vart så lenge at jeg nesten har glemt hvordan regn og overskyet vær ser ut! Fri - har jeg jo ikke hele tiden da, men en kan jo ikke få alt heller!

Tett innpåNoe av det beste jeg vet slike dager, er når jeg kan ta med kaffekoppen ut på trappen ved inngangsdøren, sette meg ned og rette ansiktet mot morgensolen! Det virker som det bare er jeg som er oppe så tidlig, nabolaget er helt "dødt" og stille! Men stille? I rosebusken min summer og herjer humlene så en skulle tro de var fulle... og det er kanskje det de er?
Forresten, humler... eller kanskje det er bier - jeg er ikke så stø på slike insekter, men veps er det ihvertfall ikke.
Det sies jo at det er blitt mindre både av humler og bier... men når jeg tar turen rundt i hagen min virker det ikke slik! Synes de er overalt, hver eneste blomst ser ut som de får besøk - av både 2 og tre, gjerne på en gang! Kø - rett og slett! Men de må så gjerne holde på med det de holder på med for meg, så lenge det er blomstene de er opptatt av og lar meg være i fred!

Når kaffekoppen er tom og den første inspeksjonen av blomsterprakten er over... kan en jo finne på litt av hvert... avhengig av hvilke retning "lysten" tar en i øyeblikket! Så lenge det ikke er noe en MÅ gjøre, er livet ganske enkelt slik!
Så i dag... mens jeg stod og kikket (beundret) blomsterprakten i hagen min... kom jeg på at jeg har opptil flere kamera stående ubrukt! Og dermed hadde jeg fylt den neste timen med nettopp det, å fotografere!
Nærbilder av blomster er enkelt... og utrolig vanskelig, alt etter hva jeg prøver å få til! Blir det bedre hvis jeg... eller burde jeg heller... Automat eller manuell innstillinger? Motlys? Skygge? Og burde jeg i så fall bruke ekstra lys for å fylle ut skyggen? Er det mulig å "fryse" humlen i "flukt"? Slik at den ikke bare blir en utydelig "klump" i nærheten av blomsten? Hvor rask må jeg da stille kamera?

Ofte "ser" en blomstene på en helt ny måte når en driver på slik, kommer tett inntil. Når en blomst som bare er en liten fingernegl fyller hele søkeren ser en plutselig alle detaljene! Selv de enkleste og mest nøytrale blomstene viser seg å være små kunstverk! Er det rart en glemmer både tid og sted?

En time - går veldig raskt når jeg holder på slik, og hvis naboene ser meg når jeg holder på - får de sikkert sett meg i mange festlige stillinger! Men - slikt kan ikke en fotograf ta hensyn til, her er det motivet som står i fokus... bokstavelig talt:-)

Om bildene blir bra? Tja, noen blir jo ikke så verst - egentlig, men resultatet står vel ikke helt i stil med innsatsen... uten at det betyr så mye, jeg har det jo gøy mens jeg holder på - og det er ikke så ille bare det!

Vel, nå er helgen over - snart "snur" solen og dagene blir kortere og kortere igjen! Trøsten er jo selvsagt at sommeren nettopp har startet og har MANGE fine dager foran oss før høsten kommer! Bare så synd en må jobbe også...

  23-05-2014

Sååååå... var det (mai)helg!

      Tastet ned klokken 21:39:29 og lagret under: 
  • Hus og hage

Et lite glass vinFredagskveld, med vissheten om en etterlengtet frilørdag, lovnad om sol og varmt vær herfra til langt inn i neste uke... er det rart jeg feirer det hele med et lite glass vin? Siden du ikke er her, kan jeg bare heve det mot deg og ønske deg god helse - og en riktig god helg! Og hva gjør det om regnet i øyeblikket høljer ned, det ruller torden over fjorden og et lyn eller ti lyser opp himmelen rundt meg? Det BLIR sol i morgen... for det har "noen" sagt!

En kjenner liksom at livet ikke er så ille likevel, når en kan komme hjem fra jobben, skifte til shorts og ingenting annet og rusle rundt i hagen og se at det vokser og gror... Selv på steder hvor en trodde var et ødeland spretter det opp "ting", som av og til er ugress... men likevel. Til og med gresset kjemper seg frem og opp gjennom et hav av mose slik at den fremstår grønn og tett... hvis jeg kikker på den i riktig vinkel.

Det blomstrer faktisk også - allerede, fra planter jeg har hentet fra ulike steder på min ferd over jorden... og når jeg går rundt og kikker - kommer historikken og minnene frem...

PrimulaHer står en primula jeg reddet fra min lokale Kiwibutikk for noen år siden. Tørr og vissen var den, med noen få blomster og blader hengende over pottekanten, klar for kompostbingen. Jeg fikk den gratis, og etter en våt vår, tørr sommer, kald høst og lang vinter, i hjørnet av et bortgjemt bed... stakk den neste vår bladene sine frem mot solen - og løftet til slutt en lite bukett med blomster mot meg! Nå, noen år etter - har den fått en litt finere plass i hagen og kvittere med et overflod av blomster hver vår og blir finere år for år!

Valmue Rundt omkring i hagen skyter det opp gule valmuer, og helst på steder hvor de helst ikke skulle skyte opp! Frøene hentet jeg fra Sunnfjord, dengang jeg fremdeles kunne reise "hjem" hver sommer... Nå, i ettertid - har jeg jo oppdaget at den også vokser ganske villig i hagene rundt meg... men det var liksom ikke poenget! Det hadde ikke blitt det samme med frø fra naboens hage! Nå, når jeg kommer over en frodig tue som klorer seg fast langs husmuren min, eller midt i grusgangen, eller et helt annet "umulig" og uønsket sted... husker jeg det gule "havet" som vokste rundt fjøset "hjemme"...

Blå blomst uten navnFra samme sted hentet jeg en liten rot av blomsten jeg ikke husker navnet på lenger! Mor hadde den langs en murkanten ved huset, og den vokste i frodige tuer bortover... Nå, i ettertid - kan den nesten virke som ugress! Fin der den står - men dukker opp og vokser best der den helst ikke skulle være! En "tust" av en blå blomst - som egentlig er litt spinkel og puslete alene, men er det mange nok - blir det bedre. Pene å se på - og så kan jeg nesten høre min mor si "den er blitt så full av gress..." Vel, gresset er ikke noe problem - det har jeg kontroll på, hos meg er det planten jeg må holde unna gresset - ikke motsatt! I starten strekker seg mot himmelen, står fin og rank slik den skal stå... helt til første regnet kommer, da brer den seg utover, legger seg ned... og gidder aldri å reise seg helt igjen, bare retter blomsterknoppene mot solen... Vel,det er fint slik også, men...

AlgheroPelargonia Og så - en pelargonia... eller hva den nå heter... nappet fra en blomstrende krukke foran et hotell på vei hjem fra gamlebyen i Alghero, en sein kveldstime... Varme, mette, leende, frie... og en smule "gale", to "gutter på tur" - som kom fnisende inn på hotellrommet og studerte kveldens "fangst"... Etter en lang tur - i antall mil, havnet den i en potte med jord... og begynte langsomt å vokse og gro... Kjempet seg gjennom en lang vinter - i et vindu med lite lys, ble brutalt klippet ned da solen snudde... men vokste trassig videre...
Og nå? Nå er en blitt til tre... og takker for behandlingen med å vise frem søte små blomster! Så - selv om jeg ikke skal til Sardinia i år, kan jeg bare kikke meg rundt på verandaen, ta på bladene og kjenne lukten... så kommer minnene om både Alghero, Sardinia... og kveldsturene hjem fra gamlebyen... strømmende på, om jeg vil eller ikke!

Og slik er MIN hagen "bygget opp", hver plante har en liten historie å fortelle meg... og de som ikke har det... har jeg vel egentlig ikke noe "forhold" til... Så - når jeg i løpet av sommeren går rundt og kikker på det som måtte blomstre til enhver tid... er det ikke sikkert jeg vet hva de heter... men det gjør ikke noe, så lenge jeg vet hvor de kommer fra og åpner minnearkivet! Minner... gode eller litt såre... men etterhvert som tiden går... blir selv såre minner gode!

Men - egentlig er det vel en helt alminnelig hage... men pytt, så får vi ta et glass til da, og si "skål" for våren, sommeren og livet i "alminnelighet"!

  06-05-2014

Så er det vår igjen...

      Tastet ned klokken 10:54:56 og lagret under: 
  • Hus og hage

Neida, den kom ikke plutselig i dag altså, jeg vet det! Noen fine dager før påske, noen fine dager i påsken... og fine dager etter. Så den har liksom krøpet frem fra vinteren, litt etter litt da. Og noen sier "litt for tidlig".

Vel, mulig det - jeg er ihvertfall veldig lettlurt slik. Noen dager med varmt vær så glemmer jeg hva kalenderen sier og begynner å tenke hage. Flytter ut de mest hardføre plantene - som har tilbrakt vinteren innomhus - og fryder meg over å ha noe grønt på verandaen... helt til første natten da temperaturen stuper mot null!

Helt vanlig fuksiaDet gikk greit, heldigvis og bank i bordet, det ser ut som de overlever likevel... Men et par stykker fikk en rask retur til vinduskarmen igjen... og der står de enda.

En annen ting som kommer med våren... er å oppdage at visse muskler ikke har vært i bruk på en stund... Vanligvis er det ryggen det går utover, og som gjør at diverse hagearbeid blir veldig vanskelig - for å si det slik. Og det merkes i bein og armer også, når det skal løftes og bæres, bøyes og strekkes...

Men i år kom det i nakken, av alle steder! Helt uten forvarsel våknet jeg - midt på natten - med smerter av en annen verden! (Jeg er mann - men det VAR virkelig vondt) Etter en tur i pilleskapet fikk jeg tilslutt sove igjen... noen timer, og slik har det egentlig holdt på siden. Litt bedring tross alt, fra å kunne bevege hodet 2mm til hver side - og opp og ned, er jeg nå oppe i et bevegelsesrom på bortimot 10 cm... alle veier!
Enda godt at "nullpunktet" er når nesen peker rett fremover... mer praktisk slik:-)

Så - hagearbeid... blir det ikke mye av nei, så det var en frilørdag rett i ... for ikke å ta for hardt i. FRYKTELIG irriterende!

Vår og blomster hører jo sammen... og kataloger og reklame fra ulike hagesenter fyller postkassen. "Alltid" åpne, alltid "tilbud"... men - når du spør - så bør du ikke plante de ut... enda! Så egentlig har du to muligheter, ikke spørre... eller la være å kjøpe! For JEG har ikke plass til så mange blomster i vinduskarmen min!

I år har jeg derfor stukket nesen min ned i katalogen fra Zimtrade ! De leverer sånne nusselige små "ferdigplanter", pent innpakket i tilpassede plastesker, klar til bruk. Bare å plante om, sette i nærmeste vinduskarm og vente på at gradene skal stige til et stabilt varmt nivå... og faren for nattefrost er over.

Har hatt noen fuksiaer på stamme i noen år, som til tross for måneder innpakket i plast og stuet vekk i mørke - har fremvist et blomsterflor av en annen verden... Ihvertfall hvis en tenker på den tørre kvisten jeg tok frem på våren!
Men i år ser de noe pjuskete ut! Har kanskje tørket litt vel mye ut... så toppen av stammen ser steindø ut! Litt kjedelig da, for selv om bl.a Plantasjen har samme type til overkommelige priser... blir det liksom ikke det samme!

Derfor tenkte jeg tiden var inne til å bevege meg bort fra mine fuksiaer i "standarfargen"... og Zimtrade  hadde litt av hvert å tilby. Hvis en ikke tenker seg om kan en (jeg) ende opp med en handleliste av en annen verden, men SÅ mange krukker har jeg jo ikke - og så skal det jo stelles i tillegg! For hver plante leveres stort sett i antall på 4 - eller flere, så det blir kjapt endel!
Klarte å holde meg til 3 typer - er så flink atte... som nå står og koser seg og venter på sol og varme! Helt utrolig egentlig, de var jo ikke store greiene, men et par stykker står allerede klar til å blomstre... litt i overkant tidlig spør du meg!

Tre fuksiaer på radSå i år blir det "Dancing Flame", "Deep Purple" og "Blue Sarah" på verandaen min... eller der jeg måtte finne plass... Får si som min mor: "Der det er hjerterom, er det husrom"... selv om jeg er usikker på om hun tenkte på blomster i den forbindelse;-)

Ja, og så er det jo tomatplanter, oleanderbusken - som i år har fått barn, pelargonia i ulike former - fraktet helt fra Sardinia og fremdeles i live... og alt det andre rare som bare kommer opp av jorden!

Nei, det er på tide at "nakken" forsvinner... så jeg får GJORT noe!

  19-05-2013

a perfect day...

      Tastet ned klokken 23:58:27 og lagret under: 
  • Hus og hage

og vi har fortjent det! Etter slike dager er det lett å glemme både en lang vinter og en kald og veldig sein vår! Bare å kaste det som kastes må og nyte hvert sekund!

a perfect dayLørdagsvakt er aldri kjempemorsomt, og heller ikke denne gang... Trøsten var at den var kort, og at solen og varmen fremdeles var tilstede da jeg kom meg hjem og i mer tidsriktig antrekk. Av med klær, en pils på verandaen - og så var det bare å hive seg ut i hagen! Ingenting er mer avstressende enn å grave i jorden, og slik sett var det en perfekt dag til å spa opp ugress...

At naturen avsluttet kvelden med et praktfullt fyrverkeri var bare som det skulle være! Naturligvis trist hvis noen ble skadet... men jeg synes faktisk slikt slikt vær bare er helt utrolig fint å se på! Regnbygen som fulgte var jeg ikke like fornøyd med - men bevares, etter en slik dag er det nesten litt koselig å høre regnet tromme på taket!

Og så kom altså dagen i dag! Sol fra morgen til kveld, en regnbyge og lett torden... som frisket opp og renset luften til resten av kvelden... En liten pils på verandaen - mens kvelden langsomt gikk over i natt... En kan bli beruset av mindre!

En perfekt dag altså, bare surre rundt i hagen, gjør det en orker å gjøre... eller lar være å gjøre det. Studere - og glede seg over - det som måtte å forvillet seg seg over jorden. Forundret studere mitt blomstrende oleandertre, som - mot alle odds - har overlevd vinteren og nå ser ut til å glede seg over lys og varme på samme måte som jeg gjør...

I løpet av dagen dukket sangen "Perfect day" opp i hode mitt, og der har den blitt! Måtte tilslutt gå inn på nettet for å finne den... for å høre om den virkelig var så fin som den jeg hadde i hode mitt! Og den var bedre. BBC's utgave med utvalgte artister... bare fantastisk, og passet helt perfekt(!) til dagen og min sinnstemning. Men når dagen ble avsluttet med en overraskende - men utrolig hyggelig - telefon... må jeg medgi at jeg nok heller ville endret litt av teksten...

Oh, it's such a perfect day
I'd rather spent it with you...
 

Men... det kommer nok slike dager etter dette, og da....

Hvis du har glemt sangen, kan du både se og høre den her !

  14-05-2013

Roser... overalt?

      Tastet ned klokken 23:30:42 og lagret under: 
  • Hus og hage

Dagene går, det er vår... men det ser ikke ut som verken solen eller varmen har tenkt på det! Når jeg kikker gjennom bildene fra tidligere år er det slående hvor stor forskjellen er. På denne tiden pleier jeg i det minste å ha verandaen full av krukker, selv om det selvsagt ikke akkurat bugner av blomster... sånn i starten.

FrostroseI går tok jeg en tur rundt i hagen for å sjekke tilstanden... og den var ikke noe særlig. Klart, krokus og påskeliljer klarer en jo aldri å stoppe, de spetter opp så snart snøen forsvinner. De andre plantene som hadde blitt lurt opp av jorden av en forbipasserende sol så ut som de hadde mer lyst til å krype tilbake dit de kom fra enn å strekke seg mot en kald grå himmel.

På enkelte busker kunne jeg se antydning til knopper, men er usikker på om de står klar til å springe ut eller om de har resignert og gitt opp for i år.

Faktisk lurer jeg på om både plen og planter tatt skade av vinteren vi hadde i år, det var jo et lag med is nederst, under snøen, og det kan da umulig ha vært bra på noen måte? Men, rett skal være rett - gresset gror, i det minste her og der.

En sak er nå plantene som står ute og hutrer hele året, de er jo på en måte tilpasset dette livet. Det er verre med de få jeg har prøvd å holde liv i gjennom vinteren.
En oleanderen som kom i hus for noen år siden - en ikke helt vel gjennomtenkt handel - har klart å overleve denne vinteren også. Lite lys og litt for varmt er ingen god kombinasjon - og har ført til at den har skutt i været på en litt uheldig måte. Hadde tenkt å klippe den ned før den fant sin plass på terrassen, men tror du ikke den fant ut at tiden var inne for å blomstre? Og jeg har jo ikke hjerte til å beskjære den da! Men ut måtte den, så nå står den og sturer på verandaen og lurer på hvor det ble av sommeren...

Andre planter har jeg foreløpig ikke våget å utsette for slike klimasjokk... så det får bli som de blir...

Etter den lille turen rundt i hagen måtte jeg hutrende søke ly innomhus før frosten tok meg. Fikk vel ikke verken neglebitt eller roser på kinn... Det siste er på en måte litt synd, for det ser jo nesten ut som frostroser er det eneste vi kan håpe på i år!

Skal jeg gidde å sjekke værmeldingen i kveld da?

  20-04-2013

Blå tøysko fra Kina...

      Tastet ned klokken 22:15:21 og lagret under: 
  • Hus og hage

Omsider en fin og varm vårdag, til og med ute. Selv vinden holdt seg på et behagelig nivå og var til tider helt fraværende! Når alt dette i tillegg kom på en frilørdag - var det nesten for godt til å være sant!

En kopp kaffe i tidlig morgensol er en veldig grei start på dagen, ingenting som haster eller bråker, ikke noe jeg MÅ gjøre... så hvorfor ikke en kopp til? Blå sko fra Kina

Vel, snøen har jo såvidt smeltet fra hagen min, enkelte steder ligger det fremdeles noen flekker igjen, så særlig mye hagearbeid blir det ikke... det skal visst ikke være heldig å tråkke for mye på plenen i slik tilstand sies det... og i dag valgte jeg å tro på det. Etter å ha lest i plantekatalogen fra Zimtrade i flere måneder - frister det jo å sette spaden i jorden og komme i gang... men det ER jo tross alt fremdeles bare tidlig vår!
Så jeg valgte å vaske verandaen, ta frem hagemøblene, kaste t-skjorten og la solen få full tilgang! Rett og slett deilig var det, i alle 5 minuttene før jeg innså at det muligens var litt i tidligste laget.

Men hva har dette med tøysko fra Kina lurer du kanskje på? Jo, altså - siden det var så fint vær - fant jeg ut jeg like godt kunne GÅ til butikken! Og i dag valgt jeg et par nye fine sko, lette og nette, innkjøp med støtte av fagpersoner på en tur til Sverige forrige høst! Sko som kun kan brukes i solskinn og fint vær... Vel, de var kjempegode, både til å gå på og med, og underveis til butikken gikk tankene tilbake til min barndom, da våren først kom når jeg kunne ta på årets nyinnkjøpte tøysko fra Kina!

De var altså blå, hadde hvit såle og hvite lisser... så lenge DET varte. Billige, som det meste som kom fra Kina dengang var. [ Ikke som de på bildet, men de lignet... ] De holdt nesten hele sommeren gjennom... hvis jeg var heldig! Innkjøpt tidlig, hadde gjerne stått noen uker, kanskje måneder... i en eske under sengen. Og det tok alltid en EVIGHET før jeg fikk klarsignal til å ta de på, for det var for mye snø, det var for kaldt, det var for mye is, for vått, det regnet, for tidlig... og alt sammen var helt sikkert riktig... Det var sannsynligvis den lange ventetiden som gjorde at lykkefølelsen når lissene omsider kunne knyttet ble så intens? Det var som om jeg fikk vinger med de skoene! Som å løpe barbeint, uten tanke på grus og skarpe steiner!

Vel, jeg fikk ikke akkurat "vinger" i dag, men når en beveger seg ut - uten vintersko - virker det jo nesten som en svever! Så nå satser jeg på at jeg kan "sveve" videre noen dager til, før følelsen forsvinner og skoen igjen bare blir vanlige sko...

  03-01-2013

Ingenting passer inn!

      Tastet ned klokken 23:00:17 og lagret under: 
  • Hus og hage

Allerede kommet tre dager inn i det nye året... og fremdeles er det ingenting som passer inn der jeg hadde tenkt det skulle passe inn! Eller, det jeg hadde tenkt skulle passe inn, passer ikke inn på den plassen jeg hadde avsatt til det som skulle inn! Forvirret? Jeg også!

Det begynte egentlig med noe så "uskyldig" som en mus - eller flere - på loftet! Gnagende lyder er ikke helt det jeg ønsker å høre derfra, så jeg gikk til innkjøp av noe som kunne få slutt på ulydene! Plasserte de ut... med ost, og glemte det hele noen dager... men da jeg omsider kom på det - var alle fellene fulle! Innkjøp av flere feller, ny utplassering, neste dag - fullt igjen. NÅ - begynte jeg å bli en smule bekymret... både over antallet - og plasseringen. For å komme opp på loftet... måtte de gjennom kjelleren min, og hvor mange måtte det ikke være DER? Når det var så mange OPPE?

Feil kartNå høres det jo enklere ut å plassere musefeller i kjelleren enn på loftet... men da har du ikke sett min kjeller... av typen kryp/blind... og ikke det jeg vil kalle "lett tilgjengelig". Men jeg fikk nå puttet inn noen feller der også... og fangsten var god... og samtidig minket antall døde på loftet... og etterhvert var fellene tomme - hver dag.
I mellomtiden hadde jeg blitt temmelig lei av den kronglete adkomsten til "kjelleren" min, og bestemt meg for at noe måtte gjøres. Hva - og hvordan - var derimot litt i det blå... men jeg hadde mange gode løsninger oppe til vurdering.

Og det var vel på det tidspunktet jeg "sporet av". Ikke med blindkjelleren selvsagt, men rommet utenfor. Fant ut at skulle jeg fikse DET - måtte jeg også fikse "det" og "det"... og mens jeg likevel var i gang kunne jeg jo fikse "det" og "det" også. Og før jeg visste ordet av det - vasset jeg i sagspon og verktøy til langt opp på leggen!

Vel, jeg hadde en visjon (!) om hva jeg skulle gjøre, og hvordan det skulle bli... og langsomt ble det hele lappet sammen igjen... Og det ble slett ikke så ille, egentlig. Ikke en rett vinkel, ingenting i vater? Pyttsann, bare små utfordringer, problemene begynt først da jeg skulle sette på plass "møblene" jeg skulle ha der. Det jeg hadde tenkt - og delvis kjøpt - passet rett og slett ikke inn! Og siden det ikke passet inn - var selvsagt alle nyoppsatte kontakter plassert på feil sted! Kartet stemte ikke med terrenget! GRUSOMT irriterende... og deprimerende... egentlig! Ingenting føles så unyttig som å stresse hjem et møbel, bruke timer på å skru det sammen... for å se at det ikke kan brukes! Eller, brukes kan det jo, men ikke der jeg hadde tenkt å bruke det - og der jeg kan bruke det - har jeg ikke bruk for det!
(Så skulle det være noe du mangler - ta gjerne kontakt!)

Det verste er at jeg ikke aner hvor ting gikk galt! Tror rett og slett jeg må ha hatt en feilkobling i hodet en periode - i området for "design og interiør". Eller - når jeg tenker meg om - muligens på noen flere områder også! Kan jeg ha fått en tidlig utgave av svineinfluensa? Det naturlige ville jo ha vært musesyke... men jeg kan ikke skylde på den... tror jeg.

Så - på den måten passet det egentlig greit å få et dårlig "øye" noen dager... eller uker, så slapp jeg i det minste å måtte gå rundt å SE på elendigheten! Uheldigvis har ikke hjernen tatt pause - i samme grad - så den har jobbet som en gal hele tiden - med et oppkomme av alternative løsninger og ideer! Uheldigvis for meg har den ikke kommet frem med en tilfredsstillende løsning på egenhånd... så jeg må vel "se" på saken... når jeg begynner å få litt bedre øyemål.

Det "morsomme"... eller tragiske om du vil, er at det jeg egentlig SKULLE fikse... adkomsten til kryp/blindkjelleren - forsåvidt er "fikset", men den siste finpussen gjenstår - fordi DEN skulle utføres med noe av det som ikke passet inn!

Men musene er i det minste borte!

  22-08-2012

Selvgjort er... velgjort?

      Tastet ned klokken 19:12:29 og lagret under: 
  • Hus og hage

Vel, jeg skal være den første til å innrømme at det ikke alltid stemmer, men for å ta en positiv vinkling på diverse selvgjorte prosjekter - så blir det i det minste "gjort".

Før I mange år har jeg hatt et "lite" irritasjonsmoment i hagen min, en "trapp" mellom to nivåer... fra oppe til ned. Mekket noe som var mulig å gå på, og det funket jo... greit nok for så vidt, men "trapp" kan jeg vel egentlig ikke kalle det. Det var mer en skrånende platting... som ble til en liten sklie når regnet forvandlet sommerens algevekst til en sleip masse.

Etter et par "nesten-ulykker" delte jeg sklia opp i 2 deler, og fikk et slags trinn midt på - og mindre sklie... Vel, det funket det og på et vis, og trinnet ble et perfekt sted å snuble i på vei opp...

Nå lurer du sikkert på hvorfor jeg ikke har fikset saken for lenge siden... og jeg HAR jo vært inne på tanken... Men med mine begrensede snekkerferdigheter fant jeg liksom ikke ut av hverken mål eller fremgangsmåte... Hvor BEGYNNER jeg liksom? Dessuten, det var jo så mye annet som måtte gjøres, og det var jo ikke SÅ ofte jeg sklei nedover eller snublet i trinnet på vei opp...

Men i år fant jeg altså ut at NÅ måtte noe gjøres, både både med trappen og blomsterbedet ved siden av. Mest det siste igrunn, men for å fikse det - måtte trappen fikses. Så - etter å ha hørt og lest annonser for "meld ditt oppdrag på FINN" gjorde jeg nettopp det... Og fikk et svar, fra en polakk med kunnskaper om det meste - naturligvis - og plutselig hadde jeg en altmuligmann på døren som kikket og kalkulerte og pratet i vei... Raskt kunne det skje også, så jeg fikk litt panikk... og dårlig tid.

Her var det plutselig snakk om dager, og jeg måtte jo rydde vekk både "trappen" og blomsterbedet... og alt rundt. Og når det ene kom opp, kom det frem så mye annet som måtte ryddes opp i og tas vekk. Så - resultatet etter noen dagers intens jobbing ser du på bildet ved siden av!

Da jeg fikk pusten igjen og omsider klarte å få ryggen i korrekt stilling... begynte jeg å kikke meg rundt etter polakken min... Vel, for å gjøre det kort - så så jeg aldri noe mer til hverken han eller andre polakker... Dårlig gjort - og han kunne godt ha sagt at den trappen kom han ALDRI til å begynne på! Så der stod jeg, med et krater der trappen skulle ha vært...

EtterSå - etter å ha kikket på krateret i noen dager, måtte jeg bare begynne et sted... og jobbe meg nedover. Detaljer skal jeg spare deg for, men det gikk nå fremover dag for dag, og til slutt det stod nå en trapp i krateret! Vet ikke om en kan kalle det velgjort - men den ble ikke så verst synes jeg... er faktisk ganske fornøyd med resultatet... og litt imponert over eget arbeid! Du kan jo se på bildet og bedømme selv... men du trenger ikke nødvendigvis kommentere arbeidet...

Det ble i det minste gjort, og det var jo egentlig hovedpoenget... og den kommer til å stå der så lenge jeg har behov for den! Og - kanskje det viktigste: Har ikke snublet en eneste gang;-)

  08-08-2012

Ikke helt det samme lenger..

      Tastet ned klokken 23:03:07 og lagret under: 
  • Hus og hage

Så kom omsider den nye IKEA-katalogen i postkassen min, og jeg la den pent til side for å kose meg med den til kvelden... eller helgen... Men jeg må innrømme at jeg ikke lenger kjenner den sitrende forventningen lenger... merker det går helt greit å legge den vekk uten engang å åpne den!

IKEA katalogenDet er ikke det at jeg er lei IKEA, eller at jeg har "vokst fra" den type møbler eller interiør, eller at jeg ikke lenger finner inspirasjon og ideer der... men når jeg kan stikke innom butikken akkurat når jeg vil, og hvor mange ganger jeg vil - uten å måtte planlegge det i månedsvis - så ER jeg jo på en måte "oppdatert" uansett... liksom.

Men bevares, selvsagt kommer jeg til å krype opp i sofahjørnet en mørk høstkveld og kose meg gjennom katalogen i år også, og den blir selvsagt liggende under sofabordet sammen med de siste 5 årgangene... Jeg kan nok finne mye jeg kunne tenke meg å kjøpe... men først og fremst bruker jeg nok katalogene til å finne impulser og ideer til egne prosjekter, store eller små. Så - egentlig er det vel et slags utvidet "interiørblad" jeg bruker det til...

En ting som irriterer meg med katalogen - er at den stadig kommer i nye formater! Det blir så uryddig under bordet på den måten, og IKEA skryter jo over at de kan hjelpe meg å bli kvitt rotet! Så - kjære IKEA, en ting jeg ikke ønsker meg er nytt format på hver utgave, så hvis dere kunne notere dere det for fremtiden hadde det vært fint!

  19-06-2012

Hvorfor nettopp NÅ?

      Tastet ned klokken 22:57:24 og lagret under: 
  • Hus og hage

Nå, når jeg omsider kunne sette igang! DA kom den, litt seinere enn "normalt" og uten at jeg har gjort noe for å fremprovosere den. Og med "den" mener jeg ryggen min! Den samme jeg pleier å slite med hver vår... og utover sommeren, til den har fått "normalisert" seg og blitt vant til mine sommerlige aktiviteter.

Vondt i ryggenMen denne gangen har jeg altså ikke gjort en ting! Ikke stått krumbøyd i ett eller annet bed, ikke løftet på en eneste krukke, ikke engang hatt et bittelite prosjekt på gang! Og likevel, plutselig var den der!

Hadde en liten "føling" med den i Alghero, men ved hjelp av min reisekamerats medisinsbeholdning + mine egne tabletter gikk det noenlunde over og jeg følte meg rimelig frisk og oppegående. Frisk, rett og slett!

Nå, etter å ha samlet opp overskudd i en hel uke skulle jeg omsider begynne med "våronna", kjøpe planter og blomster til alle mine tomme krukker, vaske og male veggen... og noen små prosjekter som etterhvert kunne realiseres når sommervarmen forhåpentligvis innfant seg.

Og så våknet jeg altså en morgen, med litt stiv og verkende rygg... fikk i meg en slags frokost før jeg for sikkerhetsskyld tok et par piller... og fem minutter seinere klamret jeg meg til det som var mulig å gripe fatt i! Trodde jeg hadde hatt det vondt før, men dette var minst 10 ganger verre enn noe jeg før hadde opplevd... for ikke å ta for hardt i!

Tablettene begynte å virke litt, klarte å karre meg over i sofaen og fikk lagt meg ned... på et vis. Problemet var at jeg ikke klarte å komme meg opp igjen! En stor takk til den som oppfant mobiltelefonen, med den fikk jeg kontakt - og overtalt - legen til å fikse piller i sterkere utgave... som uheldigvis befant seg på et apotek et stykke unna.

For å gjøre det kort, kom jeg meg omsider opp av sofaen og spiste mine siste "normale" piller, kom meg i bilen og fikk hentet den sterke typen... Og så gikk jeg rundt i stua resten av dagen!

Neste morgen - samme opplegg, en smertefull frokost, klorte meg fast i det jeg kunne få tak i og endte til slutt på gulvet... Siden jeg ikke kom meg noe sted måtte jeg være der til jeg fant en stilling jeg kunne leve med.... og litt etter hvert kom jeg meg opp på beina igjen. Ny telefon til lege, nye og flere piller... men denne gangen hadde jeg heldigvis noen som kunne plukke de opp for meg... og de virket MYE bedre! Og så var det å begynne å gå igjen da... Kjedelig, for selv om jeg visste at stuen min ikke var stor... hadde jeg ikke trodd den skulle være SÅ liten!

To dager gikk, jeg begynte å kjenne meg tildels "frisk", kunne bevege meg noenlunde normalt... så lenge bevegelsene var gjennomtenkte og ikke inneholdt noe som kunne minne om løfting! Gikk på jobb, litt redusert kapasitet - jeg innrømmer det, men bedre enn ingenting.

Så - ny dag på jobben, litt stivere enn i går men syntes jeg klarte meg bra... helvt til jeg satt meg ned i pausen! Ned gikk greit, men noe skjedde på de få minuttene og der stod jeg, krumbøyd og skjev med ryggen full av kniver. Joda, jeg kom meg jo i gang igjen etterhvert, piller ble spist og da de begynte å virke... kom jeg meg hjem!

Jada, jeg SKAL gå til lege, må vel se i øynene at dette kanskje ikke går over av seg selv... Dessuten begynner jeg å bli tom for piller... og kanskje han kan fikse noe sterkere? I tillegg er jeg rimelig lei av stå og gå... så hvis han i det minste kunne gjøre meg i stand til å sitte igjen hadde det vært utrolig fint!

Joda, jeg blir vel bra igjen før eller siden... og det er sikkert ganske mange som har det verre enn meg... som om det liksom skulle være en trøst! Jeg har det vondt, og et sted må jeg vel få lov å beklage meg? Men drømmen om en veranda og hage full av blomstrende planter må jeg nok utsette til neste år... for til DA må den vel blitt normal igjen, på en eller annen måte!

Så var det å komme seg til sengs da, mens pillene ennå virker...

  © 2004 - 2017 :www.hovlandsdal.com | Powered by MoB 
| Valid XHTML 1.0 Strict!